«Fra eks-soldat til blond skjønnhet». Slik lød overskriften på forsiden av Daily News 1. desember 1952. Oppslaget handlet om Christine Jørgensen, tidligere George, som hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling i København. Det var historien om den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen i verden, en historie som også skulle bli viktig i Norge.
- På 1950-tallet begynte man å eksperimentere med kjønnshormoner innen medisinen, samtidig som man begynte å tenke annerledes om kjønn i samfunnet, sier Sigrid Sandal.
Hun er historiker, og har nylig levert masteroppgaven En særlig trang til å ville forandre sitt kjønn. Kjønnsskiftebehandling i Norge 1952-1982 ved Universitetet i Bergen. Tidsånden i etterkrigstiden spilte en viktig rolle for utviklingen av behandlingstilbudet til transkjønnede, mener hun.
- Under krigen hadde kvinner hatt andre roller enn tidligere, og det gjorde at kjønnsrollene ble diskutert på en ny måte. På samme tid forsto medisinerne mer om hvordan hormoner fungerer i kroppen.
To adskilte kjønn
- Det var en grunnleggende forståelse av kvinner og menn som to ulike biologiske varianter, påpeker Sandal.
Den store mediesaken om Jørgensen utfordret hva som var mulig å tenke om kropp og kjønn. At hun ble den første som fikk behandling var et resultat av heldige sammentreff.
Sigrid Sandal har skrevet masteroppgave om kjønnsskiftebehandlingens historie i Norge. Foto: Privat
- Jørgensen traff den danske legen Christian Hamburger, som ville eksperimentere med kjønnshormoner.
Jørgensen var en villig forsøkskanin. Hver dag måtte hun besøke sykehuset for å avgi urinprøver og ta imot hormoninnsprøyting. Studien ble det første medisinske beviset på hva som skjer når østrogen tilføres i mannlige kropper. Da nyhetene om resultatet av behandlingen nådde pressen, var reaksjonene positive, både internasjonalt og i Norge.
- Den tabloide pressen beskrev en total forvandling, et nesten magisk skifte fra mann til kvinne. Dette var helt nytt for allmennheten, så da legene sa de hadde endret Jørgensens kjønn, tok de det bokstavelig.
Folk trodde hun hadde fått vagina og eggstokker - og kunne få barn.
- Moderskapet var sentralt for kvinnerollen på den tiden. Samtidig hadde mange stor tiltro til legenes evner, sier Sandal.
Da avisene begynte å skrive mer om det tekniske, ble det tydelig at kjønnsskiftet ikke var fullt så magisk. Jørgensen kunne for eksempel ikke få barn.
- Da snudde diskusjonen. Jørgensen var jo ikke en ekte kvinne, men en kastrert mann - en mellomting. Mange følte seg litt lurt.
Delt fagmiljø - også på 1950-tallet
De danske legene fikk tusenvis av henvendel
