Hovedbudskap
Reklame og markedsføring er nødvendig og er viktige informasjonskanaler til tannhelsepersonell
Det er varierende kvalitet på markedsføringsmateriell fra produsenter av odontologiske produkter
Det bør legges større vekt på kritisk vurdering av kvalitet og relevans av informasjonsmateriell fra produsenter i utdanningene.
Valg av produkter, utstyr, materialer og tjenester er viktig for å gi et effektivt og sikkert behandlingsresultat. Dette er forhold som berøres av både lov om helsepersonell (1) og lov om pasient- og brukerrettigheter (2). Tannhelsepersonell, og i noen grad pasienter, eksponeres for reklame i tidsskrifter, produktbrosjyrer og ulike elektroniske media. Reklame er en type kommunikasjon fra en identifiserbar avsender med hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse eller selge et produkt (1).
Produsenter, eller representanter for produsentene, anvender ulike markedsføringskanaler. Direkte markedsføring til tannhelsepersonell kan gjøres via produktannonser i fagtidsskrifter. Andre markedsføringsarenaer er utstillinger, kurs og presentasjoner ved konferanser og møter. Produktpresentasjonene kan også være indirekte i form av innholdsmarkedsføring («content marketing») som kan ligne på redaksjonelt stoff i medier (3). Slik markedsføring merkes som «Annonsørinnhold» eller lignende.
De aller fleste odontologiske produkter er klassifisert som medisinsk utstyr (medisinteknisk utstyr) i henhold til lov om medisinsk utstyr (4). Norges EØS-avtale innebærer at EU-direktivet for medisinsk utstyr gjelder i Norge, og CE-merking er et vilkår for å markedsføre og anvende produktet innen EU og EØS-området (5, 6). Direktivet ansvarliggjør produsentene med hensyn til bruksanvisning, indikasjoner og kontraindikasjoner og sikkerhet, men det er i utgangspunktet ikke nasjonal overprøving av produkter som er CE-merket. Dette er ulikt fra legemidler som i Norge er strengere regulert ved at Statens Legemiddelverk overvåker reklame, annonsering og annen markedsføring i ulike medier.
Den amerikanske tannlegeforeningen (ADA) har retningslinjer for annonser som skal stå i foreningens publikasjoner. Disse reglene krever at annonser skal være faktabasert og gi nyttig informasjon om produktet. Påstander om produktets egenskaper skal kunne dokumenteres, spesielt dersom det sammenlignes med konkurrerende produkter (5).
Det er lite vitenskapelig litteratur som omhandler vurdering av reklamemateriell for odontologiske produkter. I en studie fra 2013 ble det vist at nesten 80% av reklamen i fire odontologiske tidsskrift manglet vitenskapelig evidens for påstandene (7). For legemidler er det gjort en studie som viste at bare halvparten av påstandene var korrekte og inneholdt klinisk relevant informasjon (8).
Målet med vår studie var å vurdere kvaliteten av markedsføringsmateriell for et utvalg vanlig brukte tannfyllingsmaterialer i Norge.
Materiale og metode
Det ble valgt ut fem kjente direkte fyllingsmaterialer fra fem ulike, store dentalfabrikanter (tabell 1). Det ble hentet inn reklameannonser fra fabrikantens hjemmeside og tilhørende dokumenter på produktsiden, som inneholdt påstander om produktet. Slike dokumenter kan gå under betegnelser som «Technical repo
