AddToAny

Torgeir Flatmark

Torgeir Flatmark
President i Norsk Biokjemisk Selskap i 1980-1982 og internasjonal delegat i FEBS i 1982-1990, Professor emeritus Torgeir Flatmark (f. 21.9.1931) gikk bort den 22. mai, 88 år gammel.
Det er mange norske biokjemikere som har hatt gleden av å bli kjent med Torgeir og hans dype kunnskap og innsikt i så mange felt og metoder. Mange, og spesielt unge forskerspirer, har også opplevd hans begeistring for gode fagdiskusjoner og anekdoter. Vi som har jobbet nær ham er takknemlig og klar over hvor heldige vi har vært med å ha hatt en veileder, mentor og rollemodell av største kaliber.
Flatmark ble cand. med. i 1957 og dr. med. i 1967, begge deler ved Universitetet i Oslo. Selve arbeidet ble utført sammen med Hugo Theorell, direktør for Nobelinstituttets biokjemiske avdeling og professor ved Karolinska institutet. Etter utenlandsopphold i Sverige og ved University of California i San Diego, USA, kom han i 1967 til Biokjemisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) som hadde blitt etablert i 1963. Han ble ansatt som førsteamanuensis, senere dosent og professor fra 1974. Sammen med andre nyansatte fra forskjellige disipliner av biokjemien bidro han til et aktivt og bredt miljø og til et sterkt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. På den tiden grunnla Flatmark et forskningsfelt i fysikalsk-kjemiske studier med fokus på c-type cytokromer og metalloproteiner, knyttet til energi-avhengig jernakkumulering, elektrontransport og oksidativ fosforylering. Gjennom årene bygget han opp en stor og tverrfaglig forskningsgruppe, som jobbet med prosjekter innenfor basal biokjemi, cellebiologi, molekylærbiologi, biofysikk og strukturbiologi i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale nettverk. Allerede i mai 1968 arrangerte Biokjemisk institutt ved UiB en Nato Advanced Studies konferanse ledet av Kjell Kleppe og Torgeir Flatmark, på Godøysund utenfor Bergen.
Gjennom samarbeid med Karen Helle og Guldborg Serck-Hanssen Søvik startet han tidlig på 70-tallet flere satsinger med binyremargen som modellsystem for katekolamin-syntese og senere om enzymers struktur og funksjon, et felt som ble en hovedinteresse resten av karrieren. Forskningsgruppen gjorde på denne tiden mange viktige oppdagelser, inkludert karakterisering av ulike cytokromer i mitokondriets indre membran og i katekolaminlagrende vesikler (samarbeid med blant andre Ole Terland, Terje Silsand og Jan I. Pedersen (UiO); aktivering og transport av langkjedete fettsyrer som acyl-CoA og acyl-carnitin over mitokondriets ytre/indre membran (med Per T. Normann og Erling Christiansen); energiavhengig opptak og lagring av jern i mitokondrier for biosyntese av heme (med Inge Romslo og Arild Tangerås); utvikling av analytisk differensialsentrifugering for subcellulær fraksjonering og isolering av mitokondrier, peroksisomer og katekolaminlagrende granula (med Erik Slinde); ultrastrukturell organisering av celleorganeller (med Harald Kryvi ved Anatomisk institutt, UiB) og struktur og funksjon av enzymet dopamin ?-hydroksylase (med Torbjørn Ljones og Tore Skotland). Senere ble gruppen til Torgeir mer fokusert på neurobiokjemi og cellebiologi. Jaakko Saraste og Kristoffer Andersson kom til gruppen fra Stockholm, Miriam Fukami kom fra Philadelphia og Aurora Martinez kom fra Bilbao via Tromsø. Anne Døskeland og mange stipendiater, inkludert Jan Haavik, Eystein S. Husebye, Roger Strand, Per M. Knappskog, Jon Kvannes, Bjørg Almås, Anne Jorunn Stokka, Therese Solstad og Elisa Bjørgo startet etter hvert sine forskerkarrierer i Torgeirs laboratorium. Dette var en aktiv, entusiastisk og resultatrik tid. Det var
Gå til mediet

Flere saker fra NBS-nytt

Forord
NBS-nytt 14.02.2021
Det første NBS kontaktmøtet fant sted i 1964, og ideen var hvert år å samle det biokjemiske miljøet i Norge i en atmosfære som ikke bare inkluderte det faglige, men også det sosiale!
NBS-nytt 14.02.2021
Abstract:
NBS-nytt 14.02.2021
Det norske bioteknologiselskapet Vaccibody går så det griner. Hva driver de med?
NBS-nytt 14.02.2021
Som eldre lesere av NBS-nytt vil vite, har en av Biorabiatens viktigste samfunnsoppgaver i en årrekke vært å fungere som et korrektiv til Norges forskningsråd.
NBS-nytt 14.02.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt