En rekke kjente akademikere lufter sine bekymringer rundt endringene som de siste årene har preget universitets- og høgskolesektoren. I boka Universitetskamp problematiserer de graden av reformer, strukturendringer, profesjonalisering av ledelse og administrasjon, og økt bruk av målstyring.
Tiden trenger en påminnelse om at økt strategisk styring har problematiske sider. Arve Hjelseth Førsteamanuensis ved NTNU og forfatter i Universitetskamp
Det er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Aksel Tjora som er redaktør for boka.
Tjora mener vi har kommet til et punkt hvor endringer i styring og strukturering er i ferd med å ødelegge en del av den betydningen universiteter og høgskoler har som samfunnsinstitusjon: statsfinansiert, uavhengig (av økonomiske og politiske særinteresser) og ansvarlig overfor samfunnet som helhet.
Med seg har Tjora fått forfattere som Dag O. Hessen, Pål Veiden, Knut Kjeldstadli og Thomas Hylland Eriksen.
- Antologien er en kritisk gjennomgang av utviklingen i sektoren de siste tjue årene. Vi forsøker å se hvor vi er på vei og hvordan vi kan hindre at man bygger ned universitetene som de institusjonene de er i samfunnet, sier Aksel Tjora til Khrono.
Kapitlene har overskrifter som: «Publiseringspriater og akademiske kappløp», «Kunnskapens skjeve kanter - om telling, måling og matteuseffekter i akademia», «Indikatorfetisjisme», «Høyt spill om kontorløsninger i UH-sektoren» og «Dødskamp eller seiersdans - Akademisering av profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag».
- Markedet er en dårligere alliert for uavhengig forskning enn staten
Arve Hjelseth er en av bokas forfattere. Han er førsteamanensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. I sitt kapittel problematiserer han sammenhengen mellom fristilling fra staten og politisk eller markedsmessig uavhengighet.
- Veldig mye av den politiske retorikken rundt autonomi har vært basert på at hvis universitetene og andre forskningsinstitusjoner blir mindre avhengige av staten, innebærer det også større frihet. Det er i utgangspuntet en rimelig tanke, sier Hjelseth og fortsetter:
- Demokratiske samfunn er ikke basert på at staten bestemmer hva det skal forskes på hvem som finansieres - men utfordringen er at hvis staten ikke skal bestemme, er det nærl
