SKOG
07.12.2022
Det går en gråhåret mann i skogene i Gjerstad. Han har ei hakke på skuldra og er ute for å redde noen stavkirker.
Knut Hagelia er en interessant mann. Han og kona Gunnhild har overdratt småbruket Hagelia til datteren Turid og bygd et flott villa i eget laftetømmer. Knut har selv brent tjære til bygningen i et metallfat. På skogskolen på Brandbu lærte han hvor den beste tyrien var å finne. Utover det hadde han lite kunnskap om brenning av tjæremiler, men for tre år siden leste han i Magasinet Skog at Fortidsminneforeningens tjærebank praktisk talt var tomme for milebrent tjære til beskyttelse av stavkirkene. Noe måtte gjøres for å skae 10 000 liter bare til etterslepet.
LETER OPP STUBBER
Det å bli med Knut Hagelia på skogtur i datterens skog er spennende. Stadig tar han avstikkere fra turstien for å hakke i tuer som er overgrodd av blåbær og tyttebær. For deg og meg er ei tue, ei tue, men ikke for Knut. Oftest oppdager han raskt om det finnes en 30-50 år gammel furustubbe under bærlyngen. Et par hakk, så får han beviset.
- Se, furubark. Her er yteveden råtnet bort, men som alltid står den tyririke kjerneveden igjen, smiler han.
Gå til medietLETER OPP STUBBER
Det å bli med Knut Hagelia på skogtur i datterens skog er spennende. Stadig tar han avstikkere fra turstien for å hakke i tuer som er overgrodd av blåbær og tyttebær. For deg og meg er ei tue, ei tue, men ikke for Knut. Oftest oppdager han raskt om det finnes en 30-50 år gammel furustubbe under bærlyngen. Et par hakk, så får han beviset.
- Se, furubark. Her er yteveden råtnet bort, men som alltid står den tyririke kjerneveden igjen, smiler han.
