Vi vet at vi ikke kjenner konsekvensene av omfattende tidlig barnehagestart. Vi vet at mange av de minste er i flere timer i barnehagen enn foreldre er på jobb. Vi vet at tilvenningsperioden for barn, slik den praktiseres, er kort. Vi vet at det ikke er nok fagpersoner i barnehagene.
Vi vet lite om de bygningsmessige rammene som barna gis, og deres betydning (meget store barnehager, basebarnehager med mer). Vi vet også at de ansatte gjør så godt de kan, under de rådende omstendigheter.
I politisk retorikk og politikk er tidlig innsats, det vil si tidlig barnehagestart og fulle lange barnehagedager, blitt barnets beste. Jeg har valgt å innlede kronikken med ovennevnte tankestillere for videre å løfte fram noen momenter om omsorgen for de yngste fra kritiske forskere, flere utenom det barnehagefaglige miljøet. På den bakgrunn spør jeg om kunnskapen om vilkårene, som de yngste barna får i vårt samfunn, er i overensstemmelse med myndighetenes forpliktelse til å ha barnets beste for øye når de gjør sine vedtak.
Barnehage for de aller yngste barna
Tidlig barnehagestart har skjedd raskt. Endringene har skjedd raskere enn sektoren - for ikke å si politikerne - har kunnet skaffe kunnskap om betydningen av, og konsekvenser av denne politikken for de yngste barna. Full barnehagedekning også for ettåringer, har vært en politisk målsetting i de siste ti år uansett politisk farge. Per i dag omfatter rundt 283 000 barn:
Andel barn mellom ett til fem år: 91,0 prosent.
Andel barn mellom ett til to år: 82,0 prosent.
Andel barn mel
