Hudkontakt mellom mor og barn rett etter fødselen har stor betydning for mødre også når barnet fødes svært prematurt. Det vil si i svangerskapsuke 28-32. Tidlig hudkontakt gir mødrene visshet om barnets vitalitet, styrker tilknytningen mellom mor og barn og gir mor en opplevelse av trygghet og velvære. Når tidlig hudkontakt ikke er mulig, er far et viktig bindeledd mellom mor og barn i den tiden mor og barn er fra hverandre. Far kan sammen med helsepersonell trygge mor med bilder og informasjon om barnet.
Hudkontakt mellom mor og barn rett etter fødsel er vanlig når barnet fødes etter fullgått svangerskap. Da blir barnet lagt nakent på mors bare bryst eller mage. Studier viser at tidlig hudkontakt har mange fordeler for mor og barn, både fysisk og psykisk (1-4).
Ved prematur fødsel før svangerskapsuke 32 er det derimot vanlig praksis at mor og barn atskilles. Mens mor er på føden eller postoperativ stue, overflyttes barnet til nyfødtintensiv avdeling i en kuvøse for videre behandling.
Avhengig av mors tilstand kan det ta opptil flere timer før hun kan være hos barnet på nyfødtintensiven. Nylig publiserte internasjonale studier har sett på ulike muligheter for å unngå atskillelse eller minimalisere tiden mor og barn er fra hverandre etter fødselen (5-7).
I Norge har Kristoffersen og medarbeidere undersøkt effekten av tidlig hudkontakt for mor og barn rett etter fødsel i svangerskapsuke 28-32 (8). Tidlig hudkontakt ble gjennomført i to timer og fant sted på fødestue eller etter keisersnitt ved postoperativ avdeling.
Studien viste at tidlig hudkontakt mellom mor og svært premature barn var gjennomførbart og trygt. Fysiologiske parametere relatert til respirasjon og sirkulasjon avvek ikke fra verdier målt ved tradisjonell behandling i kuvøse. Temperaturreguleringen var bedre når barna lå hud-mot-hud.
Ti mødre ble intervjuet og tre temaer identifisert
For å få mer kunnskap om mødrenes egen opplevelse og erfaring med hudkontakt eller atskillelse gjennomførte vi en kvalitativ studie med deltakere fra denne hovedstudien (9).
Vi intervjuet mødre som fikk barnet på brystet to timer etter fødsel. Disse kalles heretter tidlig HK-gruppen, hvor HK står for hudkontakt. Den andre gruppen som ble intervjuet, er mødre som ble atskilt fra barnet etter fødsel. Disse kaller vi heretter TB-gruppen, som står for tradisjonell behandling.
For å få dybdekunnskap om mødrenes opplevelser og erfaringer gjennomførte vi individuelle intervjuer med fem mødre i hver av de to gruppene (se tabell 1).
Intervjuene ble gjennomført to til fire uker etter fødsel, mens barnet fremdeles var innlagt ved nyfødtintensiv avdeling. Vi gjorde en kvalitativ innholdsanalyse som beskrevet av Graneheim og Lundman (10). Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Gjennom analysen identifiserte vi tre temaer:
Mødres behov for bekreftelse på barnets vitalitet
Utfordringer med mor-barn-tilknytning
Positive erfaringer med hudkontakt
Mødres behov for bekreftelse på barnets vitalitet
Å føde et svært prematurt barn skapte et høyt nivå av stress og angst. Det ble ofte beskrevet som en dramatisk opplevelse. Mødre i begge gruppene var bekymret for hvordan det gikk med barnet.
Det første tegnet på et levende barn var en sterk følelsesmessig opplevelse for mødrene. Flere uttrykte disse følelsene med tårer under intervjuene. En mor i tidlig HK-gruppen sa: «Da jeg hørte hennes første lille skrik, var jeg så glad for at hun levde.»
Etter fødselen ble mødrene enten overført til postoperativ avdeling eller ble liggende på fødestuen. Mens barn av m�
