Handikapnytt
27.10.2016
Kissinger Deng fra Sør-Sudan kunne vært basketproff i USA. I stedet ble han norsk landslagskeeper i kjelkehockey. På Sunnaas sykehus er jobben hans å gi folk gleden tilbake.
Livshistorien til Kissinger Stephen Deng (37) er så utrolig at den kunne vært et filmmanus.
- Jeg har opplevd mye motstand i livet mitt. Men nå har jeg det veldig bra, faktisk!
Vi møter Kissinger på Sunnaas sykehus, der han har jobbet de to siste årene som miljøarbeider.
Sunnaas er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, og et av 11 helseforetak i Helse Sør-Øst. De 2800 pasientene som behandles her årlig, har komplekse funksjonstap etter sykdom og skade.
Etter at Kissinger selv hadde vært innlagt 14 ganger, ringte sykehuset like godt og tilbød ham jobb.
- Jeg er bare meg selv. Jeg snakker med folk, får dem til å åpne seg. Så godt som alle som kommer til Sunnaas for første gang etter en skade, er deprimerte. De tror at livet er over. Da er det min jobb å få dem på bedre tanker, sier Kissinger.
Ikke verdens undergang
Du må ha god tid hvis du skal gå gjennom de lange korridorene på Sunnaas sammen med Kissinger. Han kjenner absolutt alle. Og de han ikke kjenner, blir han kjent med på veien.
- Velkommen til Sunnaas, hvordan går det med deg? Hvor kommer du fra? Har du vært her lenge? Vi skal spille bordtennis nå, kom og bli med!
Kissingers mål er at de som ser mørkest på livet, skal skimte et glimt av lys. For det å bli rullestolbruker er på ingen måte verdens undergang, mener han. Du må bare være innstilt på å gjøre en innsats.
- Mange tror de aldri kan dra til byen igjen. Jeg tar dem med til byen og viser hvordan de kan bevege seg rundt i rullestolen. Noen sier de vil gå igjen. Jeg tar ikke fra dem håpet, men forteller dem at hvis de skal gå, må de gjøre noe for å få det til. De kan ikke sitte hjemme og vente på at noe magisk skal skje.
Drømte om profflivet
Egentlig var det basketballproff han skulle bli. Allerede som 13-åring hadde han fått kontrakt og begynt å tjene litt penger. Det er «lange gener» i familien, og gutten som etter hvert ble 1,97 meter høy, var et talent utenom det vanlige.
Kissinger ble født i Sør-Sudan, men da han var fire år gammel, ble familien tvunget på flukt fra borgerkrigen. De bodde i Libya og Dubai, før de havnet i Egypt.
En dag står en gjeng barn utenfor kirken sin i Alexandria og venter på søndagsskolelæreren som aldri kommer. «La oss gå opp på taket og spille basket», sier Kissinger, som er den eldste og den alle bokstavelig talt ser opp til.
Oppe på taket glemmer Kissinger hvor han er, han bare skal gjøre som sitt idol Michael Jordan. Når han beveger seg i luften ser det nærmest ut som han kan fly. Plutselig flyr han utenfor kanten av taket og lander med et brak på bakken 18 meter nedenfor.
16-åringen skjønner at han har skadet seg alvorlig. Han ligger urørlig på magen foran kirkedøren, og venter i timevis
Gå til mediet- Jeg har opplevd mye motstand i livet mitt. Men nå har jeg det veldig bra, faktisk!
Vi møter Kissinger på Sunnaas sykehus, der han har jobbet de to siste årene som miljøarbeider.
Sunnaas er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, og et av 11 helseforetak i Helse Sør-Øst. De 2800 pasientene som behandles her årlig, har komplekse funksjonstap etter sykdom og skade.
Etter at Kissinger selv hadde vært innlagt 14 ganger, ringte sykehuset like godt og tilbød ham jobb.
- Jeg er bare meg selv. Jeg snakker med folk, får dem til å åpne seg. Så godt som alle som kommer til Sunnaas for første gang etter en skade, er deprimerte. De tror at livet er over. Da er det min jobb å få dem på bedre tanker, sier Kissinger.
Ikke verdens undergang
Du må ha god tid hvis du skal gå gjennom de lange korridorene på Sunnaas sammen med Kissinger. Han kjenner absolutt alle. Og de han ikke kjenner, blir han kjent med på veien.
- Velkommen til Sunnaas, hvordan går det med deg? Hvor kommer du fra? Har du vært her lenge? Vi skal spille bordtennis nå, kom og bli med!
Kissingers mål er at de som ser mørkest på livet, skal skimte et glimt av lys. For det å bli rullestolbruker er på ingen måte verdens undergang, mener han. Du må bare være innstilt på å gjøre en innsats.
- Mange tror de aldri kan dra til byen igjen. Jeg tar dem med til byen og viser hvordan de kan bevege seg rundt i rullestolen. Noen sier de vil gå igjen. Jeg tar ikke fra dem håpet, men forteller dem at hvis de skal gå, må de gjøre noe for å få det til. De kan ikke sitte hjemme og vente på at noe magisk skal skje.
Drømte om profflivet
Egentlig var det basketballproff han skulle bli. Allerede som 13-åring hadde han fått kontrakt og begynt å tjene litt penger. Det er «lange gener» i familien, og gutten som etter hvert ble 1,97 meter høy, var et talent utenom det vanlige.
Kissinger ble født i Sør-Sudan, men da han var fire år gammel, ble familien tvunget på flukt fra borgerkrigen. De bodde i Libya og Dubai, før de havnet i Egypt.
En dag står en gjeng barn utenfor kirken sin i Alexandria og venter på søndagsskolelæreren som aldri kommer. «La oss gå opp på taket og spille basket», sier Kissinger, som er den eldste og den alle bokstavelig talt ser opp til.
Oppe på taket glemmer Kissinger hvor han er, han bare skal gjøre som sitt idol Michael Jordan. Når han beveger seg i luften ser det nærmest ut som han kan fly. Plutselig flyr han utenfor kanten av taket og lander med et brak på bakken 18 meter nedenfor.
16-åringen skjønner at han har skadet seg alvorlig. Han ligger urørlig på magen foran kirkedøren, og venter i timevis


































































































