En sentral problemstilling i den biopolitiske debatten er forskjellsbehandlingen mellom egg og sæd når det kommer til assistert befruktning. Artikkelen problematiserer det ved å spørre hvem som diskrimineres:
«Den norske bioteknologiloven skiller mellom egg og sæd på den måten at sæddonasjon er lov, mens eggdonasjon ikke er det. Hvis dette er diskriminerende, hvem er det som diskrimineres - menn med infertil partner som ikke får muligheten til å bli biologisk far til et barn, eller infertile kvinner som ikke får muligheten til å bli gravide?» skriver journalist Heidi Elisabeth Sandnes.
Spørsmålene ble reist i en avsluttende paneldebatt under konferansen The Future of Assisted Reproduction.
Aktuell debatt
I mai i år presenterte Stortinget forslag til endringer i Bioteknologiloven, som svar på en innstilling fra Helse- og omsorgskomiteen. Før eventuelle endringer trer i kraft skal lovforslaget på offentlige høring.
10 år har gått. Ifølge de nye forslagene til bioteknologiloven kan en si at det nå er flere som «fortjener hjelp». Dette fordi det nye forslaget blant annet foreslår at «Enslige får rett til assistert befruktning, på lik linje med par.» I tillegg ble det flertall for eggdonasjon (det kan bli ny avstemning på grunn av feil antall representanter fra partiene). I spørsmålet om hvorvidt vi skal tillate surrogati stemte flertallet nei.
Våre kulturelle forestillinger om kropp, reproduksjon og slektskap endrer seg i takt med at teknologien utvikler seg og grensene utvides.
Dette betyr at selv om loven kan endres til å tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, er det for de enslige kvinnene, og par der en eller begge er kvinner at endringene får betydning. Enslige menn vil med andre ord ikke få assistert befruktning på lik linje med par.
Spørsmålene som reises i nyhetssaken i 2008 har fortsatt relevans. Våre kulturelle forestillinger om kropp, reproduksjon og slektskap endrer seg i takt med at teknologien utvikler seg og grensene utvides.
Les saken:
Mamma og pappa eller egg og sædcelle?
Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.
Av Heidi Elisabeth Sandnes, publisert 6. juni 2008.
Ny kunnskap om reproduksjon og gener gjør det ikke bare enklere å få barn eller identifisere sykdommer. De endrer også våre kulturelle forestillinger om kropp, reproduksjon og slektskap. Men på hvilken måte? Det har forskningsgruppen Bioteknologi og reproduksjon ved NTNU sett nærmere på.
Tricksteren
Hvem skal ha rett til assistert befruktning, og hvorfor? Kristin Spilker har sett nærmere på to sentrale dokument som blander seg
