NJF-magasinet
15.12.2020
Henriette Jevnaker vet hva godt drama er, og hun kan spa møkk. Egenskaper som kan være gode å ha når LO Stats nye nestleder skal i forhandlinger med Spekter og staten.
Hun er i sitt rette element der hun sitter og ler midt i en kulisse som er stuet bort i snekkersalen på Det Norske Teatret i Oslo. Midt i byen. Langt vekke fra Jømna, sørøst for Elverum. Mye lenger enn de snaue to timene det tar å kjøre til grisegården der Henriette Jevnaker vokste opp. Gården hun hadde odel på. Som en skuffet far måtte selge fordi ingen ville ta over livsverket hans. Familiens livsverk.
Det er også veldig langt fra bygdeungdomslaget, svineavlslaget og grendeskolen med 50 elever til arbeiderbevegelsen og nest øverste etasje i Statstilsatte hus. Hennes nye jobb og tillitsverv: Nestleder i LO Stat.
Henriette Jevnaker ler når avstanden blir påpekt. - Det var ikke akkurat noe aktivt teater- og kunstmiljø. Og selv om mamma og pappa var aktive i foreningslivet - svineavlslaget og sånt - var de jo bønder og selvstendig næringsdrivende. Så jeg er ikke vokst opp med arbeiderbevegelsen og de greiene der. Det er mer en kjærlighetshistorie fra da jeg kom inn i arbeidslivet selv.
Pen pløgst
Det var grisebonde hun skulle bli. I alle fall hadde faren et håp om det. Jenta som kjørte traktor og fikk skryt for pløgsten sin. Som vasket grisebinger og måket møkk.
- Jeg har måket mye møkk. Veldig mye. Og jeg har kjørt mye traktor.
Jevnaker slår smilende fast at hun ikke er jålete. I alle fall ikke når det gjelder å få møkk under neglene. Så forklarer hun hva pløgst er. Det vi andre kaller for «de sporene som man får på en åker når man pløyer»
- Når man vender jorda, så skal det ikke bare gjøres ordentlig. Det skal se fint ut. Det skal være rette spor.
Å ha pen pløgst er et av de fineste komplimentene en bonde kan få.
Nok en gang ler Jevnaker.
Ærlig arbeid
Hun ler mye. Det er lett å skjønne at hun blir omtalt som en det er gøy å jobbe med. En frisk vind, har de beskrevet henne som. En vind som kan pløye.
- Jeg er st
Les opprinnelig artikkelDet er også veldig langt fra bygdeungdomslaget, svineavlslaget og grendeskolen med 50 elever til arbeiderbevegelsen og nest øverste etasje i Statstilsatte hus. Hennes nye jobb og tillitsverv: Nestleder i LO Stat.
Henriette Jevnaker ler når avstanden blir påpekt. - Det var ikke akkurat noe aktivt teater- og kunstmiljø. Og selv om mamma og pappa var aktive i foreningslivet - svineavlslaget og sånt - var de jo bønder og selvstendig næringsdrivende. Så jeg er ikke vokst opp med arbeiderbevegelsen og de greiene der. Det er mer en kjærlighetshistorie fra da jeg kom inn i arbeidslivet selv.
Pen pløgst
Det var grisebonde hun skulle bli. I alle fall hadde faren et håp om det. Jenta som kjørte traktor og fikk skryt for pløgsten sin. Som vasket grisebinger og måket møkk.
- Jeg har måket mye møkk. Veldig mye. Og jeg har kjørt mye traktor.
Jevnaker slår smilende fast at hun ikke er jålete. I alle fall ikke når det gjelder å få møkk under neglene. Så forklarer hun hva pløgst er. Det vi andre kaller for «de sporene som man får på en åker når man pløyer»
- Når man vender jorda, så skal det ikke bare gjøres ordentlig. Det skal se fint ut. Det skal være rette spor.
Å ha pen pløgst er et av de fineste komplimentene en bonde kan få.
Nok en gang ler Jevnaker.
Ærlig arbeid
Hun ler mye. Det er lett å skjønne at hun blir omtalt som en det er gøy å jobbe med. En frisk vind, har de beskrevet henne som. En vind som kan pløye.
- Jeg er st