UNESCO definerer pressefrihet som syntesen av medienes grad av frihet, mangfold, kvalitet og trygge arbeidsrammer. Den henger uløselig sammen med og kan ikke vurderes uavhengig av respekten for menneskerettighetene.
Global Report 2017/2018 «World Trends in Freedom of Expression and Media Development» bekrefter at den globale forverringen for menneskerettighetene også omfatter pressefrihet og medieutviklingen. Rapporten konkluderer med at tross mange positive trekk møter pressefriheten økende utfordringer som krever internasjonalt samarbeid på mange arenaer. Den kommer ikke med konkrete anbefalinger fordi situasjoner og trender varierer sterkt mellom regioner og land. Men UNESCOs analytiske modell med fire hoveddimensjoner gir et godt utgangspunkt for å lage nasjonale handlingsplaner.
Fire globale trender
Rapporten identifiserer fire globale trender i tida mellom 2012 og 2017. I dette perspektivet er:
Medienes selvstendige rolle blitt s tyrket ved at stadig flere land har fått lover om retten til informasjon. Samtidig er medienes frihet blitt svekket av et økende antall juridiske begrensninger for hva media har lov til å publisere.
Mediemangfoldet i betydning antall informasjonskilder har økt betydelig, selv om konsentrasjonen av makt og eierskap over mediebedrifter globalt sett også har økt. Særlig er dominansen til noen få nettselskaper som Google, Amazon, Facebook og Apple blitt stor på få år.
Kvalitetsjournalistikken er blitt svekket på grunn av økonomisk krise i media, økende kommersiell innflytelse over redaksjonelle avgjørelser. Politiske aktører ser ikke like sterkt som før at det er en offentlig oppgave å sikre at profesjonelle, uavhengige medier skal kunne overleve i konkurransen med mer kommersielle medieaktører. Medias rolle som den fjerde statsmakt er presset fra mange kanter.
Fysisk, psykisk og digital sikkerhet for folk som jobber i mediebransjen er fortsatt svak i mange land. I kjølvannet av økende terrortrusler og cyber-kriminalitet er det også kommet økende krav om å innskrenke medienes rett til å beskytte sine kilder. Hvor dette alt har skjedd, har effekten vært at mediene er blitt mer forsiktige i måten de utfører sitt kritiske samfunnsoppdrag på.
Noen allmenne utfordringer
Det har vært en klar økning i populistiske strømninger som bevisst forsøker å de-legitimere kvalitetsjournalistikken og dens sentrale utøvere, institusjoner og lovbeskyttelse. Den vanligste taktikken er forsøk på å likestille nyheter som kommer fra profesjonelle, redigerte medier med strømmen av uverifiserte og tvilsomme nyheter som
