Eirik Jansen har gjennom boka «Seeing the End of Poverty - Bhaimara Revisited»? (University Press, Dhaka, 2019) gitt et viktig bidrag til å forstå utviklingen i Bangladesh siden uavhengigheten i 1972. Boka er en sosialantropologisk studie av en vanlig landsby i Bangladesh som har strukket seg over en 40 års periode. Den første del av studien foregikk mellom 1976 til 1980 og gjenstudien i den samme landsbyen ble utført mellom 2010 til 2016.
Fra MUL til MIC
På 1970-tallet var landsbyen preget av dyp fattigdom. For en stor del av familiene i landsbyen var sult en del av hverdagen. 40 år senere er det ingen som sulter her og materielt har folk fått det mye bedre. Jansen dokumenterer hvorledes innføring av grønn-revolusjon-teknologi har tredoblet jordbruksavlingene og han redegjør for de mange nye arbeidsplasser som er skapt utenfor jordbruket. I tillegg er infrastrukturen, utdannings- og helsetilbudene vesentlig forbedret i landsbyen. I samme 40 årsperiode periode har Bangladesh gått fra å være et av de fattigste landene i verden til snart å bli et mellominntektsland. Med referanse til nasjonal statistikk viser Jansen at en tilsvarende positiv utvikling som han fant i 'sin' landsby, i stor grad har funnet sted i mange av de 88.000 landsbyene i Bangladesh.
Noe av det verdifulle ved boken er at vi får et nærbilde av hvorledes kampen ut av fattigdom har foregått. På 1970-tallet beskrev og analyserte han livssituasjonen til både fattige og mer velstående landsbyfamilier i landsbyen. Det var de samme familiene Jansen gjorde feltarbeid blant 30-40 år senere. Nesten alle hadde grepet mulighetene som bød seg og fått det langt bedre materielt og sosialt.
Global integrasjon
Hvilke forhold er det som har bidratt til den sterke økonomiske veksten i Bangladesh som også har kommet fattige fol
