Som politifaglærer og psykologifaglærer, møter vi studentene til øvelser i fagene «IP-trening» og «Kommunikasjon og konflikthåndtering».
I faget «IP-trening» øver studentene i audiovisuelle scenarioer, hvor de tar beslutninger om bruk av maktmidler og løser oppdrag. De agerer i en simulator som responderer på bruk av maktmidler. Ulike handlinger gir ulike utfall av scenariet. I faget «kommunikasjon og konflikthåndtering» møter studentene markører som spiller en gitt rolle i ulike situasjoner i øvingsleiligheten.
I flytsonen eller i fri flyt?
Studentene er engasjerte under disse øvelsene. Som lærere observerer vi at studentene tenker en del rundt øvelsene både før, under og etter gjennomføringene. Vi blir stadig imponert over prestasjoner og beslutninger tatt av studentene, og ikke minst over refleksjoner og begrunnelser de gir i diskusjoner etter gjennomføringer.
Dette er øvingssituasjoner hvor man kan prøve og feile.
Noen ganger går det ikke helt etter planen (en nyttig erfaring i opplæring). For eksempel kan en student unnlate å handle i en situasjon hvor hun/han eller andre er i livsfare (hvor handling er påkrevd).
En annen kan fortsette å snakke lavmælt til en utagerende person over lengre tid til tross for at dette ikke gir noen atferdsendring. Ut fra samtaler med studenter som ikke syns de mestrer situasjoner, virker det som om egne tanker kan forstyrre opp
