Det spørsmålet stilte jeg ved inngangen til 2000-tallet til et representativt utvalg av den voksne norske befolkningen, et representativt utvalg norske kommunepolitikere og til bibliotekarer i norske folkebibliotek. Den gangen fant jeg noen tydelige forskjeller med hensyn til hvordan de tre gruppene tenker om dette spørsmålet. Respondentene i befolkningsundersøkelsen la størst vekt på den praktiske nytten: biblioteket er viktig fordi det gir tilgang til informasjon og kunnskap man trenger i hverdagslivet. Politikerne la mest vekt på dannelsesfunksjonen og bibliotekets rolle som formidler av litteratur og kulturarven, mens bibliotekarene mente den aller viktigste begrunnelsen var knyttet til bibliotekets rolle som redskap for å fremme demokrati og likhet.
Den gangen var det relativt få blant folk flest, politikere og bibliotekarer som framhevet bibliotekets rolle som møteplass i lokalsamfunnet som en viktig begrunnelse for biblioteket.
I Almpub-prosjektet er vi nå i ferd med å gjøre en tilsvarende undersøkelse. Vi gjorde en surveyundersøkelse i de seks partnerlandene (Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Sveits og Ungarn) i 2017. Nå har vi nettopp gjennomført en undersøkelse blant faglig ansatte i bibliotekene, og til høsten skal vi gjennomføre en survey blant lokalpolitikere.
En forskjell fra situasjonen for 18-20 år siden og i dag er at det ikke lenger er så enkelt å definere hvem som er bibliotekar. Da jeg gjennomførte den forrige undersøkelsen, var det enklere: en bibliotekar var en med fagutdanning fra bibliotekskolen eller tilsvarende. Dem var det den gangen ca. 1000 av i norske folkebibliotek. Nå er variasjonen langt større med hensyn til hva slags utdanning de som har ansvar for bibliotekfaglige oppgaver rundt om i norske folkebibliotek har.
