Den såkalte «rwandiske utviklingsmodellen» har fått stor oppmerksomhet. Rwanda anses for å være relativt vellykket i forsøket på å stimulere økonomisk vekst, redusere fattigdom og fremme innovative utviklingsprogram.
I den andre enden finner vi Malawi. Til tross for økt forventet levealder og en reduksjon av antall hivsmittede, har Malawis økonomi vokst sakte, og landet har nylig har blitt kåret av Det internasjonale pengefondet til det tredje fattigste i verden.
Mange lokale observatører hevder at det er kvaliteten av politisk ledelse som er den største forskjellen mellom disse to landene.
Skinnende nybygg i Rwanda
Jeg har studert Malawi i over et tiår, og nylig besøkt Rwanda. Det er lett å beundre de rene gatene i Kigali og de mange nye, skinnende og iøynefallende bygningene, inklusive internasjonale hoteller som strekker seg mot himmelen og et stort konferansesenter som jevnlig huser store internasjonale arrangementer.
Turismen blomstrer, og Air Rwanda utvider sin flåte og sitt rutenett. Alle som kjører motorsykkeltaxier har gule vester med tydelig merkede registreringsnumre, og hjelm er obligatorisk for passasjerer og sjåfører. Telefonapper som ligner på Uber brukes på alt fra drosjer til å bestille offentlige tjenester. Elektrisitetsdekningen øker raskt. Selv om kun tretti prosent av befolkningen har tilgang, satser myndighetene stort på fornybar energi.
Landet er vert for The Sustainable Development Goals Centre for Africa i Kigali, og spørsmålet om hvordan bærekraftsmålene kan oppnås på mest hensiktsmessig måte er høyt oppe på dagsordenen.
Svak økonomisk vekst og hyppige strømbrudd i Malawi
Malawi er en annen historie. Mens landet har e
