Handikapnytt
14.04.2016
Aktivitet og fellesskap kan være viktige faktorer for å fremme psykisk helse når du lever med fysiske funksjonsnedsettelser.
Vi trenger mer oppmerksomhet om den psykiske helsen til mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, mener Anne-Kristine Schanke, sjefpsykolog ved Sunnaas sykehus og professor II ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
- For mange er det krevende å leve med nedsatt funksjonsevne. Det norske samfunn er fortsatt preget av mangel på tilrettelegging og av fordommer. Et liv som funksjonshemmet krever mye planlegging og gjennomtenkning. Det utgjør en ekstrabelastning for mange, påpeker Schanke.
Fokuset må ligge på normalisering, mener hun. Mange personer som får alvorlige skader og sykdommer, eller har ervervede skader med senskader, må foreta justeringer i livene sine. Noen blir sosialt isolert og har for lite nettverk rundt seg. Andre fortsetter å fungere godt sosialt.
Sammensatt situasjon Schanke trur det er lett å falle mellom to stoler for funksjonshemmede. Noen har lette eller mer alvorlige psykiske reaksjoner etter skader som kan påvirke mulighet for fysisk bedring.
- Det er også slik at personer med medfødte skader kommer til rehabilitering. For personer med eksempelvis polio og CP vil noen ha psykiske senvirkninger som følge av institusjonalisering, men hovedinntrykket er at de fleste justerer seg godt til senskader når de tar tiden til hjelp og møtes med respekt av helsepersonell.
De fleste som kommer til rehabilitering, er personer som klarer seg bra. De kan få et godt liv etter en alvorlig skade, understreker psykologen.
- De avgjørende faktorene er en optimistisk og løsningsorientert personlighet, erfaring med å være aktør i eget liv og tilgang på støttepersoner. Det er også viktig at man har en stabil livssituasjon og økonomi. Det kan være særskilte utfordringer knyttet til endret personlighet og svikt i mental funksjon etter hjerneskader, sier Schanke.
Huskeregler om psykisk helse Funksjonshemmedes organisasjoner har gjort klokt i å legge vekt på rettigheter og tilgjengelighet som et strategisk virkemiddel, men fokuset må også rettes mot enkeltmenneskets primære, sosiale behov for å fremme god mental helse, mener hun.
- Norges Handikapforbund kan gjerne angi husker
Gå til mediet- For mange er det krevende å leve med nedsatt funksjonsevne. Det norske samfunn er fortsatt preget av mangel på tilrettelegging og av fordommer. Et liv som funksjonshemmet krever mye planlegging og gjennomtenkning. Det utgjør en ekstrabelastning for mange, påpeker Schanke.
Fokuset må ligge på normalisering, mener hun. Mange personer som får alvorlige skader og sykdommer, eller har ervervede skader med senskader, må foreta justeringer i livene sine. Noen blir sosialt isolert og har for lite nettverk rundt seg. Andre fortsetter å fungere godt sosialt.
Sammensatt situasjon Schanke trur det er lett å falle mellom to stoler for funksjonshemmede. Noen har lette eller mer alvorlige psykiske reaksjoner etter skader som kan påvirke mulighet for fysisk bedring.
- Det er også slik at personer med medfødte skader kommer til rehabilitering. For personer med eksempelvis polio og CP vil noen ha psykiske senvirkninger som følge av institusjonalisering, men hovedinntrykket er at de fleste justerer seg godt til senskader når de tar tiden til hjelp og møtes med respekt av helsepersonell.
De fleste som kommer til rehabilitering, er personer som klarer seg bra. De kan få et godt liv etter en alvorlig skade, understreker psykologen.
- De avgjørende faktorene er en optimistisk og løsningsorientert personlighet, erfaring med å være aktør i eget liv og tilgang på støttepersoner. Det er også viktig at man har en stabil livssituasjon og økonomi. Det kan være særskilte utfordringer knyttet til endret personlighet og svikt i mental funksjon etter hjerneskader, sier Schanke.
Huskeregler om psykisk helse Funksjonshemmedes organisasjoner har gjort klokt i å legge vekt på rettigheter og tilgjengelighet som et strategisk virkemiddel, men fokuset må også rettes mot enkeltmenneskets primære, sosiale behov for å fremme god mental helse, mener hun.
- Norges Handikapforbund kan gjerne angi husker
