Vi kan ikke snakke om den pågående tørken i Somalia uten å se tilbake på hva vi lærte av hungersnøden i 2011, da over en kvart million mennesker døde. Siden den gang har hjelpeorganisasjoner, lokalsamfunn, myndigheter og diasporanettverk jobbet sammen for å styrke folks evne til å overleve lange tørkeperioder. Det er godt at forebyggingsprogrammer, som etablering av spare- og lånegrupper, har hjulpet folk å overleve tre sesonger uten regn. Over grensen til Etiopia er massedød unngått til tross for en vesentlig verre tørke enn den som utløste Live Aid på 1980-tallet. Myndighetene har etablert et robust støtteprogram for både egne innbyggere og over 750.000 flyktninger. Det er oppløftende at innsatsen har fungert såpass lenge, men med denne langvarige tørken er det ikke lenger nok.
Den globale situasjonen er også ekstremt vanskelig. Våre ressurser og ansatte er spredt tynt over kriser i Sør-Sudan, Nigeria, Jemen og Somalia. Krigen i Syria går inn i sitt syvende år, og volden fortsetter i Irak. I tillegg er det flere oversette kriser, som tørken i det sørlige Afrika, hvor CARE alene har
