Fagpressenytt

- Norge er kanskje det landet i verden som bruker mest penger på hjelpemidler. Vi kunne blitt verdensledende på innovasjon. I stedet bruker vi nesten alt på å importere hjelpemidler fra utlandet, sier Fredrik Brodtkorb.

Han er daglig leder i barnehjelpemiddelprodusenten Krabat, et selskap i Asker som spesialiserer seg på hjelpemidler til barn med fysiske funksjonsnedsettelser.

Flere av produktene deres er prisbelønnet for god design og nyskapende løsninger, både i inn- og utland. Alt Krabat produserer, skal ha en unik funksjon som du ikke finner på andre, konvensjonelle hjelpemidler.

Og det står ikke på ideene, forklarer Brodtkorb. Han viser fram en stor skrivebok full av notater.

- Her har vi samlet rundt hundre produktideer. Men vi tør ikke utvikle dem fordi risikoen blir for stor med dagens system for innkjøp av hjelpemidler, sier han.

Brodtkorb mener boka inneholder ideer som kunne ha gitt mange barn og familier mer livskvalitet, dersom de ble utviklet til ferdige produkter. Krabat lever tett på sine egne brukere. Og ideene kommer fra terapeuter, foreldre og barna selv.



Fastlåste anbudsprosesser

Men så lenge hjelpemiddelformidlingen i Norge er organisert som i dag - med fastlåste anbudsprosesser der pris tillegges stor vekt - blir de fleste av ideene værende i notatboka.

- Å skape et nytt hjelpemiddel koster millioner, i form av utvikling, design, testing og markedsføring. Om du da «bommer» på en anbudsfrist, er du henvist til å selge på dispensasjon de kommende to til fire årene. Det er svært vanskelig. Samtidig vil vinneren av det aktuelle anbudet gjøre det de kan for å hindre at det blir for mange dispensas