Bedre Skole
16.11.2018
Tidligere mobbeutsatte får ikke alltid den støtten de har behov for, og få fagpersoner har erfaringer med konkret og systematisk oppfølgingsarbeid i Norge i dag. Tromsø kommune har tatt tak i dette gjennom et eget tverrfaglig team.
Flere skoler og kommuner har gode forebyggende system mot mobbing og systemer for å avdekke og stoppe mobbing. Likevel viser Elevundersøkelsen 2017 at 6,6 prosent av elevene i norsk skole opplever å bli mobbet (Wendelborg, 2017). Konsekvenser av mobbing og krenkelser kan være alvorlige senskader som angst og depresjon, psykosomatiske plager, lav selvfølelse eller selvmordstanker (Solberg, 2017), samt økt skolefravær, redusert opplevd skolefaglig kompetanse og svakere skoleprestasjoner (Bru og Hancock, 2017). Samtidig er kunnskapen om hvordan vi kan forebygge og redusere risiko for utviklingen av slike negative konsekvenser mangelfull (Breivik, Bru, Hancock, Idsøe & Solberg, 2017) og (Tharaldsen, Slåtten, Hancock, Bru, & Breivik, 2017).
To viktige prinsipp er sentrale for å kunne følge opp etter mobbing:
• Behovet for oppfølging må avdekkes. • De som skal følge opp etter mobbing, må ha nødvendig kompetanse for å gjøre arbeidet.
Det er særlig fire årsaker til at barn og unge ikke får nødvendig oppfølging etter mobbing: Barn og unge forteller ikke om mobbingen, de blir ikke trodd når de forteller om mobbingen, de får ikke hjelp til å avslutte mobbingen eller de får ikke hjelp til å takle senvirkninger av mobbingen (Slåtten & Breivik, 2017). Videre mangler det kompetanse i skolen til å håndtere oppfølgingsprosessen, og skolen mangler støttesystem for arbeidet (Tharaldsen mfl., 2017).
I desember 2017 arrangerte Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) et fagseminar om oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing. Seminaret ble arrangert på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. I forkant av seminaret ble det gjort et grundig forarbeid med å innhente kunnskap om oppfølgingsarbeid, både fra skoler og kommuner samt fra unge voksne som har opplevd å bli utsatt for mobbing. Kunnskapen ble samlet i en rapport (Tharaldsen, Lunder, Grini, Vangsnes, & Bru, 2018). Denne artikkelen er basert på denne kunnskapen.
Fra læringsmiljø til skolens støttesystem
Skolen er en sentral arena for oppfølging etter mobbing (Tharaldsen mfl., 2017). Ofte er det på skolen mobbingen har pågått, det er på skolen elevene tilbringer mesteparten av sin tid, og det er ofte her negative konsekvenser av mobbing kommer til syne, eksempelvis gjennom fravær, sosial isolasjon eller reduserte skoleprestasjoner. Skolen har et juridisk ansvar for å sørge for at elevene trives og opplever å ha det trygt og godt. Samtidig kan skolen ha behov for å samarbeide med hjelpeinstanser som eksempelvis skolehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. I det følgende gjennomgås tre nivå vi mener er sentrale i systematisk oppfølgingsarbeid.
Individuell oppfølging og oppfølging i læringsmiljøet
Lærere bør være særlig oppmerksom på: elever som isolerer seg fra det sosiale miljøet, som har høyt fravær fra skolen, er inaktive i timene, har utagerende atferd eller strever faglig. Dette fordi slik atferd kan avsløre behov for oppfølging i en pågående mobbesak eller behov for oppfølging etter at mobbing eller krenkelser har funnet sted (Tharaldsen mfl., 2018). Når en skal nærme seg disse elevene, er det viktig å skape tillit gjennom å vise tålmodighet og omsorg. En elev som har vært mobbet, vil ofte ha mistet tilliten til omgivelsene og føle seg sveket. Det er derfor vesentlig å bygge tilliten opp igjen både overfor voksne på skolen og medelever. Én voksen som eleven har tillit til, bør følge eleven og saken tett over tid. For å sikre at et godt tillitsforhold bør eleven selv være delaktig i avgjørelsen om hvem dette skal være.
Oppfølgingen bør tilpasses eleven det gjelder, gjerne gjennom en kartlegging eller profilering av eleven. Eleven kjenner seg selv best og kan bidra i vurderingen av tiltak. Å lage en individuell plan for oppfølgingsarbeidet kan være hensiktsmessig. Her kan man beskrive kortsiktige delmål, langsiktige hovedmål, samt hvordan målene kan nås. En beskrivelse av saksgang, definering av roller og arbeidsoppgaver vil kunne bidra til at oppfølgingsarbeidet blir systematisk. Det er tre viktige faktorer som bør kartlegges innledningsvis, disse er psykisk helse, faglige prestasjoner og sosiale situasjon.
Med de negative konsekvensene mobbing kan ha for elevens psykiske helse, vil det være nyttig å kartlegge denne og eventuelle behov for psykisk helsehjelp. Det er derfor nødvendig med økt kompetanse hos lærere for å gjenkjenne symptom på negative konsekvenser av mobbing. Kartleggingen kan gjøres av helsesøster med kompetanse på området. Ved behov for psykisk helsehjelp bør skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kobles på umiddelbart. Dersom det ikke er behov for dette, kan lærer jobbe med tiltak for å forebygge negative konsekvenser, eksempelvis gjennom tett dialog med eleven. Dette kan gjøres ved samtaler hvor det avsettes god tid til å snakke om hvordan eleven har det, men også ved korte uformelle samtaler i gangen, garderoben, eller i skolegården. Opplevd sosial støtte fra lærer kan virke beskyttende mot negative senskader av mobbing (Breivik, 2017), og det er viktig at eleven opplever å bli sett og lyttet til av den voksne. Et «hvordan har du det?» i forbifarten kan ha stor betydning for eleven.
Elevenes faglige prestasjoner bør kartlegges for å avgjøre hvorvidt eleven har behov for faglig støtte. Hvis dette er tilfellet, så bør læreren legge til rette for at eleven får faglig oppfølging. Eksempler på tilpasningstiltak kan være at læreren snakker med eleven om hvordan gjennomføre faglige presentasjoner, innleveringsarbeid og hvilke medelever eleven ønsker å samarbeide med. Slike individuelle oppfølgingstiltak kan fint gjennomføres selv i en travel skolehverdag.
Elevens sosiale situasjon bør også kartlegges av lærer, da læringsmiljøet er en viktig kilde til kunnskap om relasjoner. Resosialisering er et sentralt mål ved oppfølgingsarbeidet, og kunnskap om relasjoner blir viktig. Å jobbe for resosialisering av eleven som har vært mobbet, vil kunne bestå i at læreren er bevisst på hvem som sitter sammen i klassen og at læreren tar styringen når klassen skal deles inn i grupper. Dette kan skape forutsigbarhet og trygghet for eleven og for hele klassen, samt ivareta at eleven får oppleve fellesskap med medelever med prososial atferd. I enkelte saker handler det kun om sosialisering. Da kan det være hensiktsmessig å etablere vennegrupper, friminuttaktiviteter som styres av de voksne og i noen tilfeller også sosial ferdighetstrening.
Kontinuerlig arbeid med klasseledelse og utvikling av læringsmiljø er viktig i alle klasser. Et positivt skolemiljø kan virke beskyttende mot negative konsekvenser av mobbing (Breivik, 2017). Å bygge et «Gyldi
Gå til medietTo viktige prinsipp er sentrale for å kunne følge opp etter mobbing:
• Behovet for oppfølging må avdekkes. • De som skal følge opp etter mobbing, må ha nødvendig kompetanse for å gjøre arbeidet.
Det er særlig fire årsaker til at barn og unge ikke får nødvendig oppfølging etter mobbing: Barn og unge forteller ikke om mobbingen, de blir ikke trodd når de forteller om mobbingen, de får ikke hjelp til å avslutte mobbingen eller de får ikke hjelp til å takle senvirkninger av mobbingen (Slåtten & Breivik, 2017). Videre mangler det kompetanse i skolen til å håndtere oppfølgingsprosessen, og skolen mangler støttesystem for arbeidet (Tharaldsen mfl., 2017).
I desember 2017 arrangerte Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) et fagseminar om oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing. Seminaret ble arrangert på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. I forkant av seminaret ble det gjort et grundig forarbeid med å innhente kunnskap om oppfølgingsarbeid, både fra skoler og kommuner samt fra unge voksne som har opplevd å bli utsatt for mobbing. Kunnskapen ble samlet i en rapport (Tharaldsen, Lunder, Grini, Vangsnes, & Bru, 2018). Denne artikkelen er basert på denne kunnskapen.
Fra læringsmiljø til skolens støttesystem
Skolen er en sentral arena for oppfølging etter mobbing (Tharaldsen mfl., 2017). Ofte er det på skolen mobbingen har pågått, det er på skolen elevene tilbringer mesteparten av sin tid, og det er ofte her negative konsekvenser av mobbing kommer til syne, eksempelvis gjennom fravær, sosial isolasjon eller reduserte skoleprestasjoner. Skolen har et juridisk ansvar for å sørge for at elevene trives og opplever å ha det trygt og godt. Samtidig kan skolen ha behov for å samarbeide med hjelpeinstanser som eksempelvis skolehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. I det følgende gjennomgås tre nivå vi mener er sentrale i systematisk oppfølgingsarbeid.
Individuell oppfølging og oppfølging i læringsmiljøet
Lærere bør være særlig oppmerksom på: elever som isolerer seg fra det sosiale miljøet, som har høyt fravær fra skolen, er inaktive i timene, har utagerende atferd eller strever faglig. Dette fordi slik atferd kan avsløre behov for oppfølging i en pågående mobbesak eller behov for oppfølging etter at mobbing eller krenkelser har funnet sted (Tharaldsen mfl., 2018). Når en skal nærme seg disse elevene, er det viktig å skape tillit gjennom å vise tålmodighet og omsorg. En elev som har vært mobbet, vil ofte ha mistet tilliten til omgivelsene og føle seg sveket. Det er derfor vesentlig å bygge tilliten opp igjen både overfor voksne på skolen og medelever. Én voksen som eleven har tillit til, bør følge eleven og saken tett over tid. For å sikre at et godt tillitsforhold bør eleven selv være delaktig i avgjørelsen om hvem dette skal være.
Oppfølgingen bør tilpasses eleven det gjelder, gjerne gjennom en kartlegging eller profilering av eleven. Eleven kjenner seg selv best og kan bidra i vurderingen av tiltak. Å lage en individuell plan for oppfølgingsarbeidet kan være hensiktsmessig. Her kan man beskrive kortsiktige delmål, langsiktige hovedmål, samt hvordan målene kan nås. En beskrivelse av saksgang, definering av roller og arbeidsoppgaver vil kunne bidra til at oppfølgingsarbeidet blir systematisk. Det er tre viktige faktorer som bør kartlegges innledningsvis, disse er psykisk helse, faglige prestasjoner og sosiale situasjon.
Med de negative konsekvensene mobbing kan ha for elevens psykiske helse, vil det være nyttig å kartlegge denne og eventuelle behov for psykisk helsehjelp. Det er derfor nødvendig med økt kompetanse hos lærere for å gjenkjenne symptom på negative konsekvenser av mobbing. Kartleggingen kan gjøres av helsesøster med kompetanse på området. Ved behov for psykisk helsehjelp bør skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kobles på umiddelbart. Dersom det ikke er behov for dette, kan lærer jobbe med tiltak for å forebygge negative konsekvenser, eksempelvis gjennom tett dialog med eleven. Dette kan gjøres ved samtaler hvor det avsettes god tid til å snakke om hvordan eleven har det, men også ved korte uformelle samtaler i gangen, garderoben, eller i skolegården. Opplevd sosial støtte fra lærer kan virke beskyttende mot negative senskader av mobbing (Breivik, 2017), og det er viktig at eleven opplever å bli sett og lyttet til av den voksne. Et «hvordan har du det?» i forbifarten kan ha stor betydning for eleven.
Elevenes faglige prestasjoner bør kartlegges for å avgjøre hvorvidt eleven har behov for faglig støtte. Hvis dette er tilfellet, så bør læreren legge til rette for at eleven får faglig oppfølging. Eksempler på tilpasningstiltak kan være at læreren snakker med eleven om hvordan gjennomføre faglige presentasjoner, innleveringsarbeid og hvilke medelever eleven ønsker å samarbeide med. Slike individuelle oppfølgingstiltak kan fint gjennomføres selv i en travel skolehverdag.
Elevens sosiale situasjon bør også kartlegges av lærer, da læringsmiljøet er en viktig kilde til kunnskap om relasjoner. Resosialisering er et sentralt mål ved oppfølgingsarbeidet, og kunnskap om relasjoner blir viktig. Å jobbe for resosialisering av eleven som har vært mobbet, vil kunne bestå i at læreren er bevisst på hvem som sitter sammen i klassen og at læreren tar styringen når klassen skal deles inn i grupper. Dette kan skape forutsigbarhet og trygghet for eleven og for hele klassen, samt ivareta at eleven får oppleve fellesskap med medelever med prososial atferd. I enkelte saker handler det kun om sosialisering. Da kan det være hensiktsmessig å etablere vennegrupper, friminuttaktiviteter som styres av de voksne og i noen tilfeller også sosial ferdighetstrening.
Kontinuerlig arbeid med klasseledelse og utvikling av læringsmiljø er viktig i alle klasser. Et positivt skolemiljø kan virke beskyttende mot negative konsekvenser av mobbing (Breivik, 2017). Å bygge et «Gyldi
