Sykepleien har spurt dem som har dem på. I en ny stor, tredelt undersøkelse svarer nyutdannede sykepleiere, veiledere i praksis og lærere på spørsmål om sine erfaringer og meninger om praksisperiodene i sykepleierstudiet. (Se faktaboks for detaljer lenger ned i saken.)
Kort fortalt viser resultatene at selv om de fleste ferske sykepleiere sier seg fornøyde med sine egne praksisperioder, er det også til dels store mangler og utfordringer knyttet til denne delen av utdanningen: Mange får ikke praksistrening de har krav på, veiledere har ikke tid til å følge opp studentene, mens mange lærere mener de formelle kravene til praksis er modne for revurdering.
Oppfyller ikke kravene
Ifølge regelverket* skal kllinisk praksis utgjøre 50 prosent av sykepleierutdanningen. Dette er bestemt i et EU-direktiv og dermed i den norske forskriften for utdanningen. Klinisk undervisning skal være relatert til sju ulike praksisområder, deriblant barnepleie/pediatri og pleie ved svangerskap og fødsel.
Det er derimot færre enn 2 av 10 nyutdannede sykepleiere som oppgir at de har gjennomført slik praksis.
I undersøkelsens fritekstfelt gir flere av de nyutdannede uttrykk for at slik praksiserfaring var noe de savnet under sitt utdannelsesløp:
«Det er svært mye fokus på geriatrisk sykepleie og veldig lite om barn og unge», skriver en.
«Synes det burde vært en praksisperiode på gynekologisk/føde-, barsel- eller barneavdeling», skriver en annen, mens en tredje mener at «man burde kuttet ned til fire uker av hjemmesykepleie/sykehjem hver, da det ofte kan bli veldig likt, og lagt til en praksisperiode med fokus på pediatri / mor og barn».
Problemstillingen er ikke ukjent. I rapporten «Lik sluttkompetanse - visjon eller virkelighet?» som Vista analyse laget for Norsk Sykepleierforbund i 2021, ble det for eksempel påpekt at praksiskravene til pediatri «oppfattes som særlig utfordrende, og det hevdes også at d
