Fagpressenytt

Høsten har bitt seg fast og vinden tar periodevis med seg sur nedbør. Jeg har sekken med medikamenter, hjelpeutstyr og annet nødvendig på ryggen. I lomma ligger vakttelefonen. Den ringer igjen.

Jeg trenger ingen bil denne vakta, pasientene bor tett her og tjenestebrukerne er mange. En kollega melder om et fall, hun er på plass og kan observere. Beskrivelsen hun gir gjør oss sikre, dette er brudd. Jeg ringer ambulanse, og går videre.

Etter skjema nå, og møter en aktiv ungdomsgjeng på vegen til neste blokk. De er som ungdom flest, aktiv på alle fronter og stor i kjeften. Et hyggelig avbrekk fra lista, jeg stopper og snakker.

- At du gidder å bry deg om å jobbe i kveld, sier en.

- Med å tørke romper, sier en annen.

Noen ler, og jeg smiler litt. Forteller dem at lørdag er en flott kveld å jobbe, mange har det trivelig og nesten alle er glade for å få sykepleieren på besøk. Jeg er en ventet gjest, som betyr noe, sier jeg. Og når j