Panorama Nyheter
14.06.2017
- Det er snart ikke stat-til-stat bistand igjen. Dersom en ikke finner andre måter å støtte statlige institusjoner på, vil det føre til manglende kapasitetsbygging og mindre langsiktighet, sier tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF). Av Gunnar
...Zachrisen. NEDGANGEN I STAT-TIL-STAT er en trend hun har observert og vært bekymret for i lang tid.
- Det er utrolig at en slik utvikling kan skje uten at Stortinget har fått seg forelagt dette spørsmålet som sak - og kan ha en informert diskusjon om en ønsker å fortsette eller kutte ut stat-til-stat-bistanden som kanal, sier Frafjord Johnson.
Hun er i dag generalsekretær i KrF og hadde også flere fingre med i spillet da partiet i fjor utarbeidet en alternativ utviklingsmelding. Reduksjonen i langsiktig bistand til samarbeidsland var der ett av de sentrale temaene.
Den tidligere utviklingsministeren er overrasket over den raske nedtrappingen av norsk bistand til statlig sektor i samarbeidsland, en utvikling som har skutt fart etter at hun selv gikk av som statsråd i 2005.
- Stortinget burde visst
- Dette er tall som burde ha fremkommet i «bærekraftsmeldingen» som er til behandling i Stortinget. 3 prosent er imidlertid enda verre enn jeg trodde, sier hun - med referanse til tallene Bistandsaktuelt har hentet ut av Norads statistikk.
Hun mener konsekvensene først og fremst kommer til syne på to områder: manglende statlig kapasitetsbygging og mindre forutsigbarhet.
- Og det siste undergraver også det første, sier hun, og peker på at stortingsflertallet har kritisert denne utviklingen i innstillingen om bærekraftsmeldingen som nettopp er avgitt.
Frafjord Johnson, som også har erfaring fra toppjobber i FN-systemet, viser til at alternative bistandskanaler så langt ikke ivaretar slike hensyn tilstrekkelig.
Målet: Å stå på egne bein
- Verken globale fond, multilaterale aktører som Verdensbanken og FN eller frivillige or
Gå til mediet- Det er utrolig at en slik utvikling kan skje uten at Stortinget har fått seg forelagt dette spørsmålet som sak - og kan ha en informert diskusjon om en ønsker å fortsette eller kutte ut stat-til-stat-bistanden som kanal, sier Frafjord Johnson.
Hun er i dag generalsekretær i KrF og hadde også flere fingre med i spillet da partiet i fjor utarbeidet en alternativ utviklingsmelding. Reduksjonen i langsiktig bistand til samarbeidsland var der ett av de sentrale temaene.
Den tidligere utviklingsministeren er overrasket over den raske nedtrappingen av norsk bistand til statlig sektor i samarbeidsland, en utvikling som har skutt fart etter at hun selv gikk av som statsråd i 2005.
- Stortinget burde visst
- Dette er tall som burde ha fremkommet i «bærekraftsmeldingen» som er til behandling i Stortinget. 3 prosent er imidlertid enda verre enn jeg trodde, sier hun - med referanse til tallene Bistandsaktuelt har hentet ut av Norads statistikk.
Hun mener konsekvensene først og fremst kommer til syne på to områder: manglende statlig kapasitetsbygging og mindre forutsigbarhet.
- Og det siste undergraver også det første, sier hun, og peker på at stortingsflertallet har kritisert denne utviklingen i innstillingen om bærekraftsmeldingen som nettopp er avgitt.
Frafjord Johnson, som også har erfaring fra toppjobber i FN-systemet, viser til at alternative bistandskanaler så langt ikke ivaretar slike hensyn tilstrekkelig.
Målet: Å stå på egne bein
- Verken globale fond, multilaterale aktører som Verdensbanken og FN eller frivillige or
