SokolíÄková lærte seg norsk for å komme tettere inn på intervjuobjektene sine, og hun intervjuet i alt 220personer om klimaendringene, som er mer synlige på Svalbard enn noe annet sted i verden, om globalisering og om overgangen fra tradisjonelt gruvesamfunn til eksotisk turistdestinasjon.
Barn fra mer enn tjue land
Men det var noen historier litt på siden av det opprinnelige temaet som skulle komme til å berøre SokolíÄková ekstra sterkt.
I overkant av en tredjedel av de som bor på Svalbard er ikke norske statsborgere, og Zdenka SokolíÄková begynte etter hvert å fatte ekstra interesse for en spesiell gruppe, de utenlandske tenåringene.
- I 2021 bodde det ca. 450 barn på Svalbard, og en fjerdedel av disse barna hadde et annet statsborgerskap enn norsk, forteller hun.
Barna kom fra mer enn tjue ulike land, den største gruppen, ca. tretti barn, fra Filippinene. Ellers kom barna fra land som Thailand, Russland, Ukraina, de nordiske landene, Tyskland og fra andre land over hele verden.
- Etter hvert som disse barna blir eldre støter de på nye problemer, og regelverket de må forholde seg til er ofte uklart, sier SokolíÄková.
Fra Arctic Field Grant-ordningen til Svalbard Science Forum fikk Zdenka SokolíÄková støtte til prosjektet «Teenagers without land: Offspring of economic migrants to Svalbard in an overheated world».
Folk vet lite om de politiske forholdene
Men engasjementet til SokolíÄková handlet om mer enn forskning. Hun ville dele historiene til ungdommene med et bredere publikum.
- I Norge vet folk lite om de politiske forholdene på Svalbard, slår hun fast.
Med støtte fra Fritt Ord og i samarbeid med fotografen Dagmara Wojtanowicz lagde hun utstillingen «Tenåringer uten land». Utstillingen som først ble vist på Svalbard, vises i biblioteket i Georg Sverdrups hus på Blindern fram til 19 februar.
Mens SokolíÄková i forskningsprosjektet intervjuer både lærere, byråkrater, helsearbeidere, foreldre og norske innbyggere, er utstillingen konsentrert om livene til fem ungdommer. En av disse er tjue år gamle Varisa Phothisat,som kom fra Thailand til Norge som seksåring.
Hun forteller at moren jobber som servitør og faren som lastebilsjåfør.
- Det var tøft i begynnelsen. Jeg likte ikke at det var så kaldt, sier hun, men forteller at familien snart trivdes og følte seg hjemme i det arktiske samfunnet.
Fikk ikke skoleplass
Etter hvert som hun ble eldre, ble imidlertid forskjellene mellom de norske og de utenlandske barna mer synli
