I 2018 var det mer enn ti år siden sist jeg kunne kalle meg student på noe annet sted enn livets harde skole, og studentbevis ble byttet ut med adgangskort og visittkort. Nå var det dags for å stille seg i kø for fotografering til studentbevis igjen. Tilbake var nervøsiteten og spenningen fra studietiden. Ville engelsken min være god nok til å skrive akademiske oppgaver, var mine eksempler og erfaringer relevante nok til å deles med klassen, ble det tid til en pils etter gruppearbeidet?
De første årene var læringskurven bratt. Akkurat som de fleste av dere opplevde jeg at det kunne være lang vei fra lærebok til liv. Denne gangen ble dette snudd på hodet, hvor mine behov fra arbeidslivet skulle suppleres med akademisk påfyll. Det var en ganske annen opplevelse. Det var lettere å forstå modellene med erfaringer og eksempler i bakhodet, og ikke minst inspirerende å vite hva man skal bruke den nyervervede kunnskapen til. Alt selvfølgelig godt hjulpet av professorer i verdensklasse, ny og oppdatert litteratur, og ikke minst en internasjonal klasse med spennende CV-er fra hele verden.
Å ta en samlingsbasert grad tar selvfølgelig tid. Ikke er det gratis heller. Men det er noe tilfredsstillende i å gå inn i en fagboble omtrent fire dager i måneden for å fordype seg i noe nytt. En slag intellektuell bootcamp. Det fine med modulbasert studieplan er også at du ikke trenger å vente de 18 månedene det tar fra start til mål før du merker resultater. Som med trening generelt blir du litt bedre fra første økt.
Man kan fort bli fartsblind på jobb. Du gjør ting du er god på, og du er god på det du gjør. Du får skryt og er en viktig del av teamet samtidig som det hele er forventet. Du får jo tross alt lønn. Mestringsfølelsen ved å lære noe nytt er derimot ganske annerledes. Og selv om eksamensperiode og sene kvelder på lesesalen kanskje ikke frister, er det deilig å få tilbakemelding på det man gjør. Ikke bare kan jeg jobben min, jeg kan også prestere i ukjent farvann.
I en variert arbeidsdag sies det ofte at endring er den nye normalen. Setter vi det inn i Ansoff-matrisen og er helt ærlige med oss selv, er det likevel oftest produkt- eller markedsutvikling vi driver med. For de fleste av oss er det lenge mellom hver gang vi må diversifisere. Eller for å bruke en klisjé, lenge mellom hver gang vi er skikkelig utenfor komfortsonen. For studenten er det nærmest dagligdags. Gleden over å lære seg noe nytt, og ikke minst bevisstheten rundt hvordan jeg tilegner meg ny kunnskap, har vært verdifulle også utenfor studiet. Og ja, det var en utfordring for en som vanligvis holder på med politikk og kommunikasjon, å forholde seg til CAPEX og WACC, selv om penger er aldri så billige om dagen.
Et internasjonalt nettverk på tvers av bransjer er alltid kjekt å ha. I en verden som stadig blir mindre, er det kanskje enda viktigere enn før å forstå hvor lite Norge er. I diskusjoner, senest om håndteringen av covid-19, ble det tydelig at forutsetninger som tillit til myndighetene og kultur gjorde handlingsrommet veldig forskjellig. Å stikke hodet ut av bobla og ekkokammeret man ofte befinner seg i, har gitt meg kunnskap og venner og ikke minst utfordret noen av mine fordommer.
Om du har tid, kapasitet og motivasjon til å ta en hel grad eller nøyer deg med et nettkurs, er opp til deg, men tiden for å gjøre noe med det er nå. Det passer aldri, og det er alltid noe annet som også er viktig. Om ikke høsten er riktig tid for å starte på studiet, begynn å sjekke tilbud og muligheter. Kanskje ta det med i neste lønnsforhandling? Det er lurt å bruke litt tid på å finne ut hva som er riktig for deg, men det er lurt å starte nå. Det skjer som kjent ingenting før man begynner.
Hvis innledningen ga deg noen gode minner og ønske om å kanskje prøve noe nytt, håper jeg du griper muligheten med begge hender. Invester litt tid og krefter i oppgradering av deg selv, og sørg for at trening av hodet blir like naturlig som å trene resten av kroppen. Lykke til!
Fem tips til deg som skal velge etter- og videreutdanning:
1 Hva vil du bruke graden til?
Ta gjerne en prat med en mentor, nærmeste leder eller andre i nettverket ditt som kan hjelpe deg å kartlegge ditt behov. Det er et hav av muligheter, men finn noe som både gir deg ønsket faglig påfyll og motivasjon. Ta deg tid og bruk hode, hjerte og kalkulator.
2 Hvordan er studiet organisert?
Er det samlinger eller nettforelesninger? Er det fleksibelt om du må utsette underveis? Sett deg godt inn i hvilke muligheter du har. Mange programmer tilbyr flere alternativer. En del har også flere campus slik at du kan oppleve flere byer og kulturer. Det kan også være en fordel å ha muligheten til å ta fag i ferier.
3 Arbeidskrav?
Finn et studie med evalueringsformer som passer deg og din hverdag. Er det innleveringer eller eksamen, flere mindre oppgaver eller en større innlevering for hvert fag? Det er også lurt å sjekke om du må levere masteroppgave og om oppgavene kan skrives individuelt eller i gruppe. Gruppeoppgaver er ofte veldig lærerikt, men logistikken kan bli krevende om det er større arbeid som skal leveres. Det beste er om slike gruppearbeider skjer i forbindelse med samlinger når alle har tid og eventuelt er på samme sted.
4 Filosofi, fagsammensetning og akkreditering er?
Bruk tid på å sammenligne studieplanen for å få oversikt over det faglige innholdet. Tilnærmingen til fagene kan også variere. Noen er mer akademiske, mens andre er veldig opptatt av praksis. Enkelte skoler har også sin egen filosofi rundt hvordan de ønsker å utdanne ledere. En god forsikring er også å se etter akkrediteringer som AASCB, AMBA eller EQUIS.
5 Studentdemografi - hvem skal du studere med?
Mange erfaringsbaserte studier krever et visst antall år med arbeidserfaring. Det kan likevel være lurt å sjekke statistikk på alder, bransjebakgrunn og internasjonal miks. Et godt mangfold og representasjon fra relevante land og bransjer er ofte en fordel. På et erfaringsbasert studium er diskusjonen i klasse- og grupperom en stor del av verdien- i tillegg til nettverket du får.
