Den friville organisasjonen Habitat Norge har i en årrekke jobbet for å fremme økt forståelse for byenes situasjon. De mener regjeringen ikke har fulgt opp visjonen i den tre år gamle bærekraftmeldingen, hvor det heter at urbaniseringen krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon.
- Mye av utviklingen i det globale sør har en urban dimensjon, om vi liker det eller ikke, sier Ellen de Vibe, styremedlem i Habitat Norge. Hun er tidligere byplansjef i Oslo.
- Hele 84 prosent av verdens befolkning bor i byer eller tettsteder. 60 prosent av alle flyktninger ender opp i urbane strøk. Utviklingspolitikken må koble det som skjer på landsbygda med det som skjer i byene. Det er flott med vaksiner og utdanning for jenter, men disse utfordringene forsterkes i byene. Derfor må den urbane dimensjonen vektlegges mer, sier de Vibe.
Hun mener er viktig med økt fokus på byene framover, fordi utfordringene der er mer flerdimensjonale enn på landsbygda.
- Kvinner og barns sårbarhet, for eksempel, er vesentlig større i byene enn på bygda. De kastes ut av hjemmene sine og utsettes for seksuelle overgrep. Enkeltindividet er mer sårbart.
Ellen de Vibe peker på at covid-19-pandemien har gitt katastrofale følger for slumområdene. Den fysiske tettheten i byen gjør at utfordringene blir ekstra stor med smitte, vannforsyning og mange har fått vansker med å skaffe inntekter.
- Må jobbe på tvers
- Krever urbanisering - og at flere og flere vil
