LO-Aktuelt
31.05.2017
Regjeringen vil gjøre natta kortere. Det skal bli lov å avtale arbeid mellom klokka 21 og klokka 23 med en ansatt som selv ønsker det, bak ryggen på tillitsvalgte. Slik var det i riktig gamle dager også. Alle arbeidsavtaler ble inngått slik på tomannshånd. Helt frivillig. Den som ikke likte arbeidsvilkårene, sto jo fritt til å søke arbeid andre steder.
Sola går sin gang, uansett hva storting og regjering vedtar. Den styrer døgnrytmen og behovet for avkopling og søvn. Arbeidsmiljøloven sier at vi bare unntaksvis skal være på jobb mellom klokka 21 og 6. Hvis timene fra 21 til 23 ikke lenger skal skjermes, går det utover søvnen. Det er i timene fram mot midnatt at døgnrytmen og søvnbehovet sammenfaller slik at det er lett å sovne og få tilstrekkelig lang søvn før døgnrytmen vekker deg. Kommer du ikke i seng før på etternatta, blir det vanskeligere. Sjansen for at du er trøtt på jobb er også større om kvelden, og risikoen for uhell og feilhandlinger øker. Det er altså gode grunner til at samfunnet gjennom loven har skjermet disse timene. Noen må alltid arbeide seint, men færrest mulig.
Før fagforeningene var det alltid bare avtaler på tomannshånd. De er typiske for et arbeidsliv der arbeidsgiver har ubegrenset styringsrett. I Norge har fagforeningenes avtalerett på våre vegne etter hvert gitt bedre arbeidsvilkår, i alle fall så lenge arbeidsløsheten er lav.
Flertallet i «Arbeiderkommisjonen av 1885» som forberedte den første arbeidervernloven, ville ha lovbestemt normalarbeidsdag. Men mindretallet, arbeidsg
Les opprinnelig artikkelFør fagforeningene var det alltid bare avtaler på tomannshånd. De er typiske for et arbeidsliv der arbeidsgiver har ubegrenset styringsrett. I Norge har fagforeningenes avtalerett på våre vegne etter hvert gitt bedre arbeidsvilkår, i alle fall så lenge arbeidsløsheten er lav.
Flertallet i «Arbeiderkommisjonen av 1885» som forberedte den første arbeidervernloven, ville ha lovbestemt normalarbeidsdag. Men mindretallet, arbeidsg
