Fagpressenytt

Vi har havnet i en situasjon hvor en veldig stor andel av det kraftfôret som selges her i landet er av typen «Super-SS-Rally-GT». Dette er kraftfôrtyper som er bredt sammensatt av råvarer og med vesentlig importinnslag, kanskje opp mot 40 prosent i mange tilfeller. Bra produkter som gir gode resultater og som i mange tilfeller fortrenger potensialet i godt grovfôr. Disse kraftfôrtypene er først og fremst utviklet med tanke på høytytende kyr i topplaktasjon og gjerne også brukt i kombinasjon med en rimeligere og mer kornbasert kraftfôrtype som basis. Det som forsterker utfordringen med å bruke slike kraftfôr som eneste kraftfôr, uansett forventa ytelsesnivå eller laktasjonsstadium, er at vi skyter «over mål» i forhold til behovet. I tillegg til at det reduserer norskandelen i rasjonene våre.

Tradisjonelle kornbaserte kraftfôr skulle vært mer brukt
Det er litt synd at de tradisjonelle kornbasert kraftfôrtypene selges i så liten grad. Dels kan nok årsaken være at prisforskjellen ikke er all verden. En annen årsak er trolig at vi sikrer oss litt og lar oss friste til å kjøpe samme kraftfôr som «de andre» som kanskje oppnår vesentlig høyere ytelse i håp om å oppnå det samme. Dessverre er det ikke bare valg av kraftfôr som bestemmer produksjonsresponsen.

Ønsker du å øke grovfôrandelen
Dyra og deres produksjonsnivå krever et visst næringsopptak. Normalt har kraftfôr vesentlig høyere innhold av spesielt energi, enn det grovfôret bidrar med. Dersom målet er å øke grovfôrandelen i rasjonen, må det nødvendigvis skje ved at kraftfôrandelen reduseres. Dersom kraftfôret reduseres uten at grovfôrkvaliteten og tilgangen til grovfôr økes, vil produksjonen falle. Det er enkel matematikk.

Heldigvis er det slik at dyra vil kunne kompensere med å ta opp mer av og utnytte et lettfordøyelig grovfôr bedre og dermed kunne opprettholde produksjonen på mindre kraftfôr.