Det er viktige momenter å huske fra årets Nobelutdeling. Under seremonien holdt lederen av Den norske nobelkomite, Berit-Reis Andersen, en fyldig tale om Etiopia. Abiy Ahmed holdte rørende og sterk tale med utgangspunkt i med egne erfaringer fra den grusomme krigen. Han fortalte om motivasjonen og argumentene for fred og brorskap mellom folk tuftet på det etiopiske samfunn, historie og visjoner om fremtid. Han avsluttet med en appell om samhold på tvers av ulikheter.
Overraskene for noen var det kanskje at Abiy Ahmed i sin tale takket Eritreas president Isayas Afeworki for god vilje og bidrag. Dermed fornyet Abiy muligheten for fortsettelsen av arbeidet for fred, broderskap og det gode naboskap mellom landene. Nå rettes alles øyne mot hva skal skje i Etiopia i 2020. I denne artikkelen skal jeg forsøke å tegne et situasjonsbilde med henblikk både på bakgrunn, faktiske forhold nå og veien framover.
Det mange grunner for gode samarbeidsrelasjoner mellom Etiopia og Norge. Etiopias stabilitet, fredelige og rettferdige økonomiske vekst, regionale og globale roller byr på muligheter for allianse og samarbeid. Det er fornuftig at Etiopia fortsatt er et av fokus-landene i norsk utviklingssamarbeid. Etiopia befinner seg i en spennende reformprosess. Men hva vet vi om det? Går alt bra med landet og reformene Abiy har satt i gang, eller går alt sammen mot en stor krise?
Turbulent historie
Etiopias ny
