BUSKAP
07.12.2021
Genredigering med CRISPR kan gjøre avlsarbeidet raskere og mer presist, og kan styrke både bærekraft og konkurransekraft i næringa. Nå er både forbrukerholdninger og politikk i utvikling.
Helt siden jordbruket oppstod for rundt 10 000 år siden har mennesket systematisk avlet frem dyr og planter med nyttige egenskaper. Den genetiske variasjonen som all avl og foredling er avhengig av, baserer seg på forandringer i arvematerialet (DNAet) - kalt mutasjoner - som oppstår over tid. For eksempel har mutasjoner i villsennep gitt oss nyttevekster som brokkoli og blomkål.
Hva skiller genredigering fra «gammeldags» GMO?
For noen tiår siden utviklet forskere metoder for genmodifisering (GMO) som gjør det mulig å skape genetiske forandringer som naturen ikke selv klarer, ofte ved å flytte gener mellom arter. Metodene har i hovedsak blitt brukt til å lage planter som tåler plantevernmidler eller motstår insektangrep. Metoden er imidlertid både teknisk krevende, kostbar og relativt upresis. At den innebærer å lage genetiske forandringer som krysser artsgrenser, har dessuten vakt bekymring og skepsis.
De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.
Nye muligheter
Utviklingen innen genredigering går raskt, særlig i land som USA og Kina. Der forventes en rekke nye genredigerte dyr og planter å komme på marke
Gå til medietHva skiller genredigering fra «gammeldags» GMO?
For noen tiår siden utviklet forskere metoder for genmodifisering (GMO) som gjør det mulig å skape genetiske forandringer som naturen ikke selv klarer, ofte ved å flytte gener mellom arter. Metodene har i hovedsak blitt brukt til å lage planter som tåler plantevernmidler eller motstår insektangrep. Metoden er imidlertid både teknisk krevende, kostbar og relativt upresis. At den innebærer å lage genetiske forandringer som krysser artsgrenser, har dessuten vakt bekymring og skepsis.
De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.
Nye muligheter
Utviklingen innen genredigering går raskt, særlig i land som USA og Kina. Der forventes en rekke nye genredigerte dyr og planter å komme på marke
