Det er FNs generalsekretær António Guterres som har tatt initiativ til toppmøtet. I nærmere to år har tusenvis av eksperter, forskere, aktivister og næringsledere arbeidet med å komme fram til gode løsninger for hvordan verden kan forandre matproduksjon i en bærekraftig retning.
- Dette er et utrolig viktig tema å løfte opp, sier Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet.
Utviklingsfondet er en av de norske organisasjonene som har fulgt veien fram mot toppmøtet og bidratt med innspill og ideer.
Til forskjell fra tidligere toppmøter om mat, legges det nå vekt på matsystemer, der helse, ernæring, klima, miljø og rettferdig fordeling skal sees i sammenheng. Matsystemer er et begrep som skal beskrive hvordan ulike aktører påvirker hva og hvordan vi produserer og konsumerer mat, og hvordan mat henger sammen med sosiale forhold og påvirkning på miljø.
Odegard mener dette er et viktig perspektiv og roser Guterres' ønske om å sette mat høyt på den internasjonale dagsordenen.
Kaotisk, rotete og lite åpen prosess
Prosessen fram mot neste ukes toppmøte omtales imidlertid som kaotisk, rotete og med stor uklarhet om hvem som tar de viktige beslutningene.
- Noen har beskrevet prosessen som en labyrint der veggene har endret seg kontinuerlig, sier Odegard.
Mattoppmøtet er fra FNs side omtalt som et «folkets toppmøte», der det ikke skal vedtas noen resolusjoner som binder medlemslandene.
I stedet har eskpertledede såkalte «action tracks» eller handlingsspor i samarbeid med ulike FN-organisasjoner arbeidet med forslag som skal snu om på verdens matsystemer. Gjennom frivillige koalisjoner skal landene selv velge hvilke forslag de vil slutte seg til.
På et stort forberedelses
