NJF-magasinet
07.12.2016
Egil André Aas (50) tar sikte på å gi offentlig sektor rangen den fortjener. Den nyvalgte LO Stat-lederen vil stoppe den ideologisk styrte privatiseringen, sikre lønnssystemet i staten og forsvare pensjonene.
Det første Egil André Aas gjorde da han kom hjem som nyvalgt leder i LO Stat, foruten å ta inn blomstene som blomsterbudet hadde satt utenfor huset hans på Jessheim, var å være bestefar.
Kona dro på julebord. Hans yngste datter dro på russetreff. Aas skulle ha en rolig helg med sitt første barnebarn.
Dette ble sannsynligvis hans siste rolige helg på en god stund.
Aas forventer at hans første tid som leder i den største hovedsammenslutningen for ansatte i stat og halvstatlig sektor blir hektisk.
- Jeg vil fort opp å gå. Vi i ledergruppa skal fordele ansvar oss imellom. Så må vi finne ut hvordan vi i LO Stat, lokalt og sentralt, best mulig kan følge opp retningen som er gitt i handlingsprogrammet. Deretter er det bare å brette opp ermene og sette i gang, sier Aas.
Er spent. Det er en stor overgang fra å være en forbundsleder i et relativt lite forbund i staten - Norges Offisersforbund har snaut 6 000 medlemmer - til å lede LO Stat, med sine snaut 100 000 medlemmer i offentlig sektor og Spekter-bedrifter.
- Jeg regner ikke med å få det roligere, smiler Aas. Han innrømmer at han er spent på hva som venter ham.
- Selv om jeg har vært såpass nært Tone (Rønoldtangen, tidligere LO Stat-leder, red. anm. ) at jeg vet hva som forventes, er det likevel noe nytt jeg skal gjøre. Den største forskjellen blir nok at dette er en lederjobb som er mer overordnet. Som forbundsleder må man også ta tak i de sakene som gjelder enkeltpersoner i forbundet. Som LO Stat-leder blir det mindre av det. Det er de overordnede spørsmålene som blir dominerende, sier Aas.
T
Les opprinnelig artikkelKona dro på julebord. Hans yngste datter dro på russetreff. Aas skulle ha en rolig helg med sitt første barnebarn.
Dette ble sannsynligvis hans siste rolige helg på en god stund.
Aas forventer at hans første tid som leder i den største hovedsammenslutningen for ansatte i stat og halvstatlig sektor blir hektisk.
- Jeg vil fort opp å gå. Vi i ledergruppa skal fordele ansvar oss imellom. Så må vi finne ut hvordan vi i LO Stat, lokalt og sentralt, best mulig kan følge opp retningen som er gitt i handlingsprogrammet. Deretter er det bare å brette opp ermene og sette i gang, sier Aas.
Er spent. Det er en stor overgang fra å være en forbundsleder i et relativt lite forbund i staten - Norges Offisersforbund har snaut 6 000 medlemmer - til å lede LO Stat, med sine snaut 100 000 medlemmer i offentlig sektor og Spekter-bedrifter.
- Jeg regner ikke med å få det roligere, smiler Aas. Han innrømmer at han er spent på hva som venter ham.
- Selv om jeg har vært såpass nært Tone (Rønoldtangen, tidligere LO Stat-leder, red. anm. ) at jeg vet hva som forventes, er det likevel noe nytt jeg skal gjøre. Den største forskjellen blir nok at dette er en lederjobb som er mer overordnet. Som forbundsleder må man også ta tak i de sakene som gjelder enkeltpersoner i forbundet. Som LO Stat-leder blir det mindre av det. Det er de overordnede spørsmålene som blir dominerende, sier Aas.
T
