Det var stor oppmerksomhet om presidentvalget i Bolivia i oktober i fjor, men siden det har interessen dødd ut. Det er likevel et viktig land å følge med på, fordi Bolivia har tatt tak i to av Latin Amerikas viktigste utfordringer; fordeling og demokratisering.
Påstander om valgfusk førte til kupp
Den daværende presidenten, Evo Morales fikk mye kritikk fordi han i 2016 tapte en folkeavstemning om gjenvalg, men likevel fikk Grunnlovsdomstolen til å åpne for det. Dette kombinert med en økende misnøye, spesielt blant Bolivias urbane befolkning, gjorde at det var stor spenning rundt valget.
For første gang på 14 år så det ut til at den populære presidenten kunne tape. Han ble valgt til president i 2005, og i 2009 ble det vedtatt en ny grunnlov. Morales ble gjenvalgt med stort flertall i både 2009 og 2014, samtidig som partiet hans, kalt Bevegelsen for Sosialisme (MAS) vant flertallet i Kongressen.
Morales og MAS fikk flest stemmer også i fjor. Før stemmene var telt ferdig, samlet opposisjonen seg imidlertid om påstanden om valgfusk. Morales avtalte gransking med Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS). Opposisjonen ville ikke avvente granskingen, manet til opprør, brente valglokaler og resultatet ble statskupp.
OAS konkluderte i sin rapport at det var uregelmessigheter ved valget. OAS sin rolle er imidlertid svært omstridt, og framståe
