Diabetesforum
15.06.2021
Stamcellebehandling ved diabetes type 1 gir mange muligheter, men har også flere utfordringer. Denne artikkelen gir en oversikt over den siste utviklingen på området, med utgangspunkt i en sesjon på Diabetesforum 2021.
Celleterapi som behandling av sykdommer er et fagområde i rask utvikling. Særlig har man hatt store gjennombrudd med immunterapi som avansert kreftbehandling. Celleterapi som behandlingsmetode har som mål å bruke celler til reparasjon eller erstatning av ødelagte celler og vev som følge av sykdom. I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over den siste utviklingen og hva vi kan oppnå med bruk av avanserte celleterapier ved diabetes type 1.
Diabetes er en alvorlig og kronisk sykdom som rammer over 300.000 pasienter i Norge. Nær ti prosent har diabetes type 1, som karakteriseres ved en selektiv ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene i de Langerhanske øyer i pankreas, uten at vi forstår mekanisme bak. Resultatet er imidlertid et progressivt tap av insulinsekresjon som leder til redusert, og senere fraværende, glukoseregulering.
Standard behandling er livslang eksogen tilførsel av insulin via repeterte daglige injeksjoner eller via pumpe. Til tross for optimal insulinbehandling klarer man ikke å oppnå fysiologisk glukoseregulering hos alle. Akutte, potensielt livstruende, tilstander oppstår grunnet nedsatt bevissthet ved lavt blodsukker og diabetisk ketoacidose. Over tid leder dette til alvorlige komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, nevrologiske lidelser, blindhet og samlet sett redusert livskvalitet og forventet levealder [1].
ØYCELLETRANSPLANTASJON
Vi har vitenskapelige bevis for at glukosereguleringen kan bedres og/eller reetableres helt ved bruk celleterapi hos personer med type 1 diabetes [2-5]. Denne metoden utføres ved å transplantere de Langerhanske øyceller som inneholder de insulinproduserende betaceller
(SE FIGUR 1).
På verdensbasis har mer enn 1800 pasienter fått transplantert øyceller som er isolert fra avdøde givere. Den første transplantasjon med øyceller til en person med diabetes type 1 ble utført på Rikshospitalet i 2001. Vårt forskningsmiljø har, i nært samarbeid med Uppsala universitet i Sverige, drevet aktiv forskning for å bedre denne behandlingen. Dette har resultert i at vi nå tilbyr denne metoden som et fullverdig behandlingsalternativ for utvalgte pasienter med diabetes type 1 [6].
Fordelen med øycelletransplantasjonen må veies opp mot livslang behandling med immundempende medikamenter. Slik livslang medisinering kan ha alvorlige bivirkninger på organer som nyrene, gi en forhøyet infeksjonsrisiko, og også en noe større risiko for utvikling av ulike kreftformer. Likevel er immundempende medikamenter helt nødvendig for at kroppen ikke skal avstøte det transplanterte vevet (øycellene).
HVORDAN UTVIKLE DENNE BEHANDLINGSFORMEN?
En begrensning for transplantasjon av øycelle
Gå til medietDiabetes er en alvorlig og kronisk sykdom som rammer over 300.000 pasienter i Norge. Nær ti prosent har diabetes type 1, som karakteriseres ved en selektiv ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene i de Langerhanske øyer i pankreas, uten at vi forstår mekanisme bak. Resultatet er imidlertid et progressivt tap av insulinsekresjon som leder til redusert, og senere fraværende, glukoseregulering.
Standard behandling er livslang eksogen tilførsel av insulin via repeterte daglige injeksjoner eller via pumpe. Til tross for optimal insulinbehandling klarer man ikke å oppnå fysiologisk glukoseregulering hos alle. Akutte, potensielt livstruende, tilstander oppstår grunnet nedsatt bevissthet ved lavt blodsukker og diabetisk ketoacidose. Over tid leder dette til alvorlige komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, nevrologiske lidelser, blindhet og samlet sett redusert livskvalitet og forventet levealder [1].
ØYCELLETRANSPLANTASJON
Vi har vitenskapelige bevis for at glukosereguleringen kan bedres og/eller reetableres helt ved bruk celleterapi hos personer med type 1 diabetes [2-5]. Denne metoden utføres ved å transplantere de Langerhanske øyceller som inneholder de insulinproduserende betaceller
(SE FIGUR 1).
På verdensbasis har mer enn 1800 pasienter fått transplantert øyceller som er isolert fra avdøde givere. Den første transplantasjon med øyceller til en person med diabetes type 1 ble utført på Rikshospitalet i 2001. Vårt forskningsmiljø har, i nært samarbeid med Uppsala universitet i Sverige, drevet aktiv forskning for å bedre denne behandlingen. Dette har resultert i at vi nå tilbyr denne metoden som et fullverdig behandlingsalternativ for utvalgte pasienter med diabetes type 1 [6].
Fordelen med øycelletransplantasjonen må veies opp mot livslang behandling med immundempende medikamenter. Slik livslang medisinering kan ha alvorlige bivirkninger på organer som nyrene, gi en forhøyet infeksjonsrisiko, og også en noe større risiko for utvikling av ulike kreftformer. Likevel er immundempende medikamenter helt nødvendig for at kroppen ikke skal avstøte det transplanterte vevet (øycellene).
HVORDAN UTVIKLE DENNE BEHANDLINGSFORMEN?
En begrensning for transplantasjon av øycelle
