En av de mest udiskutable korona-effektene er våre nye handlevaner. Selv om verden etter hvert skal tilbake til en slags normal, er det bred enighet om at våre forbruksvaner er varig endret etter en tid med en til dels nedstengt verden. I sum handlet vi fysiske varer fra nettbutikker for rekordhøye 84,8 milliarder kroner i fjor - en nær dobling fra 2019. Legger en til kjøp av tjenester, endte norsk netthandel på 156,7 milliarder kroner. I tillegg kommer netthandel fra utlandet.
Ikke bare handler vi på nett - det er også her vi blir underholdt og bruker store deler av døgnets våkne tid. De få nordmenn som ikke er daglig på internett, kan nærmest telles på en hånd. Kantars årlige medievaneundersøkelse viser at bare fem prosent av oss ikke er innom internett daglig. Er vi ikke på internett, streamer vi filmer og serier, spiller spill eller lytter til podcaster eller musikk - digitalt. Skal du nå en forbruker i dag, må du oppsøke dem på en digital flate.
I det digitale universet er mulighetsrommet større enn noensinne. Det digitale markedet kjenner ingen landegrenser, er døgnåpent og kan ofte tilby lavere priser enn de fysiske butikkene.
Også for annonsørene er mulighetene legio. Ikke bare kan deres annonser nå ut i hele verden. Prisene på annonsering har også falt, og bruker avsenderne moderne verktøy riktig, har de også enorme muligheter til å både teste og måle effekten av sine budskap.
Med alle disse mulighetene åpne, er det viktigere enn noensinne å følge med på kompetansesiden. Det holder ikke å være halvstø i de fire P-ene om du ikke er har fått med deg at de yngste ikke lengre henger på Facebook, eller har satt deg inn i hvordan algoritmer kan gjøre at all reklame føles målrettet. Kampen om kundene vinnes av dem som har knekket den digitale markedsføringskoden. Leser du fagartiklene i dette nummeret, får du et forsprang.
