Bok og Bibliotek: Mange kjenner deg som en solid bibliotekfaglig ildsjel. Nå tar du spranget over i politikken og organisasjonslivet, som leder for Bibliotekarforbundet (BF). Hva fikk deg til å velge dette vervet?
Jannicke Røgler: Spranget føles egentlig ikke så stort. Bibliotekpolitikk har alltid interessert meg og jeg har hatt mange ulike verv, blant annet i hovedstyret i NBF og som fylkesleder i Bibliotekarforbundet. Da jeg fikk spørsmål om å stille til valg som leder av BF ble jeg først veldig overrasket, men etter at jeg fikk tenkt meg om, så jeg det som en spennende utfordring. Jeg har erfaring, kunnskap og nettverk som er nyttige for BF. Gjennom et langt yrkesliv i bibliotekfeltet har det lønnet seg for meg å si ja til ting. Det kan være skummelt å si ja, samtidig som det åpner opp for helt nye erfaringer. Jeg liker å si at bibliotekaryrket har brakt meg jorda rundt og gitt meg mange spennende utfordringer.
Som arbeidstagere kan vi tro at våre tilkjempede rettigheter er evige og nærmest universelle. Utviklingen i mange land, også Norge, viser at så slett ikke er tilfelle. Det er stadig viktige kamper å ta og rettigheter som må sikres. Siste seier for fagbevegelsen kom i Høyesterett rett før ferien som tilkjente en politimann reisetid som arbeidstid. En svært viktig dom som ville vært umulig å føre for retten uten en fagforening i ryggen som var villig til å bruke de millionene som må legges ut i saksomkostninger.
Bok og Bibliotek: Har du noen merkesaker som du mener det er viktig at BF tar et skikkelig tak i?
Jannicke Røgler: Det aller viktigste synes jeg er å jobbe for å beholde bibliotekene som relevante og viktige institusjoner for befolkningen. Klarer vi det, klarer vi også å beholde jobbene i bibliotekene i universitet- og høgskolesektoren, fagbibliotekene, skolebibliotekene og folkebibliotekene. Jeg har alltid hatt et bredt interessefelt og opplever at mine merkesaker passer godt med det BF har som særlige satsinger i denne perioden: Ledere, skolebibliotek og lokale forhandlinger.
Som mangeårig ansatt i fylkesbibliotek har jeg sett hvor alene mange biblioteksjefer er i en ofte krevende hverdag. Sammen med sine ansatte gjør de en utrolig viktig jobb for sine brukergrupper. Biblioteksjefen har en synlig og viktig posisjon i kommunen eller institusjonen. Det sies så ofte i bibliotekkretser at bibliotekarer ikke vil bli sjefer, at jeg er redd for at vi risikerer å befeste det som en sannhet. Det er det selvfølgelig ikke. Vi må slutte å snakke ned bibliotekarene og deres såkalte mangelfulle lederkompetanse og heller se på hvordan vi kan rekruttere til lederstillingene. Hva er det den enkelte bibliotekar trenger for å bli leder? En for «BF-ere» opplagt ting er å ta på seg verv som tillitsvalgt. Erfaring som tillitsvalgt gir deg viktig kunnskap om arbeidslivets spilleregler, helt sentral kunnskap for ledere. I BF ser vi at dette fungerer. Mange av våre tillitsvalgte ender nettopp opp som ledere. Ropet etter flere med «utestemme» kjenner jeg heller ikke igjen fra BF. Jeg ser både modige og taleføre tillitsvalgte som tar på seg et viktig verv på vegne av kolleger. Gjennom vervet opplever de mestring og styrking av egen selvtillit. Utestemmen blir betydelig styrka. Ingen er født leder, det er som med alt annet noe man må øve seg på. I BF ser vi at det å ta på seg verv er en glimrende inngang til ledelse.
En annen viktig støtte for biblioteksjefer er tilgang til kunnskap og forskning. Mitt ønske er at Bibliotekutvikling.no blir tilsvarende det Helsebiblioteket er for helsevenesenet. Da blir det mulig i enda større grad enn i dag å jobbe kunnskapsbasert. BF jobber med ulike tiltak for å styrke biblioteksjefene. Bare det å skape arenaer for møter betyr mye.
Jeg er
