- Det erdet moralske aspektet jeg er mest opptatt av. Når er egentlig tvang moralsk legitimt, spør Flesije som i dag er en av åtte innledere på den årlige SPS -konferansen, i år med tittelen Legitimtvang?
Fleisje skal snakke om tvang i behandlingen av anoreksipasienter, og hun arbeider for tiden med et prosjekt om paternalisme innenfor medisinsketikk.
- Paternalisme handler omat enperson overstyrer en annens persons ønskerfor å fremme det som er godt for den andre. Tvangsbehandling er et åpenbarteksempel, siden en lege eller terapeut påtvinger en behandling for å fremme det man mener er beste for pasienten medisinsk sett,forklarerFleisje.
To kriterier fortvangsbruk
Hun forteller at hun mener er det er minst to kriterier som må være tilstede for at tvang skal være forsvarlig å bruke sombehandling.
- For det første må man vurdere om det funker, og man må veie fordelene opp mot ulempene. For det andre måman vurdere om pasienten kan betraktes som autonom, eller selvstyrende. Hvis en person ikke lenger klarer å styre sine egne valg eller handlinger, tenker vi ofte at tvang kanværelegitimt.
Hun understrekerat autonomi handler om evnen tilselvbestemmelse. Hos blant annet anoreksipasienter kan selve spiseforstyrrelsen gjøre at man ikke lenger klarerå bestemmeselv.
- Man kan på en måte si at hvis det er anoreksien som styrer en, er man ikke lenger autonom, understrekerFleisje.
Da kan tvang værenødvendig.
Skille mellom moral ogbruk
Fleisje understreker at tvangsbehandling ikke er en v
