LO-Aktuelt
13.04.2016
Sosiale medier endrer måten vi kommuniserer med hverandre på. Og de har endret måten vi diskuterer politikk.
Det betyr ikke at alt er nytt og at vi ikke tar med oss vår personlighet, kulturelle tradisjoner og etablerte sosiale strukturer inn i sosiale medier. Det er likevel tendenser til endring.
Mer gjennomsiktig
For det første har etablerte maktstrukturer blitt tydeligere og mer gjennomsiktige. Det er for eksempel ingen tvil om hvem som er mest toneangivende på Twitter og Facebook når det er lett å se hvem som til enhver tid har flest følgere, flest likes, flest retweets, og som har det mektigste nettverket. I Norge som i mange andre land, har Twitter etablert seg som et elitemedium, hovedsakelig for personer fra den såkalte «skravleklassen» folk, akademikere og andre samfunnsdebattanter med høy profil. Facebook er en mindre ekskluderende arena fordi det er enklere å delta, og det å delta i debatter forutsetter mindre av det vi kan kalle for kulturell kapital. Fordi «alle» er på Facebook blir det en slags hovedvei der du kan møte personer i alle aldre og fra alle samfunnslag, mens Twitter er en litt mindre sidegate, der du i større grad møter folk som har felles referanser og overlappende interesser.
- politikere, medie-Sosiale og kulturelle hindre likevel er begge disse sosiale mediene preget av hierarkier, og som politiske offentligheter styres de i stor grad av enkeltpersoner med
Les opprinnelig artikkelMer gjennomsiktig
For det første har etablerte maktstrukturer blitt tydeligere og mer gjennomsiktige. Det er for eksempel ingen tvil om hvem som er mest toneangivende på Twitter og Facebook når det er lett å se hvem som til enhver tid har flest følgere, flest likes, flest retweets, og som har det mektigste nettverket. I Norge som i mange andre land, har Twitter etablert seg som et elitemedium, hovedsakelig for personer fra den såkalte «skravleklassen» folk, akademikere og andre samfunnsdebattanter med høy profil. Facebook er en mindre ekskluderende arena fordi det er enklere å delta, og det å delta i debatter forutsetter mindre av det vi kan kalle for kulturell kapital. Fordi «alle» er på Facebook blir det en slags hovedvei der du kan møte personer i alle aldre og fra alle samfunnslag, mens Twitter er en litt mindre sidegate, der du i større grad møter folk som har felles referanser og overlappende interesser.
- politikere, medie-Sosiale og kulturelle hindre likevel er begge disse sosiale mediene preget av hierarkier, og som politiske offentligheter styres de i stor grad av enkeltpersoner med
