Noe av det samme tenkte hun den gangen hun skulle kjøre tankbil for første gang, og den gangen hun sto i en vindmøllepark i isende vind og skulle bytte kjetting på en dumper.
Og så har vi den gangen hun sa ja til å være daglig leder i en håndballklubb, den gangen hun flyttet til Svalbard for å jobbe på flyplass, i reisebyrå og i gruve, og den gangen hun satte i gang å bygge sitt eget hus.
«Dette skal jeg klare» tenkte hun.
- Men du - ikke fremstill meg som en som klarer alt, da, ikke glorifiser meg, sier Tove Rønning - hun lener seg på en tjukk l og en tung r i «glorifiser» og unnskylder seg med det samme for å velge enkle ord på sin trøndersk.
- Det er nok mer sånn at jeg tør å innrømme at jeg ikke kan ting, og ber om hjelp, sier hun, men retter raskt på seg selv:
- Jeg er jo positiv da. Jeg ser ikke noe problem i noe.
(Saken fortsetter under bildet)
KOORDINERE: Nå får Tove Rønning nok å gjøre med å samordne aktiviteten til verneombudene i Veidekke Anlegg.
Glen Musk
Tråbil, ski og håndball
Slik skal Tove Rønning diskutere med seg selv gjennom intervjuet. Vi snakker med henne på telefonen, sånn er det blitt under koronaen, og hun sitter i huset hun har bygget på tomta til et småbruk på Hell utenfor Trondheim. Fra vinduet ser hun opp på Strætasfjell og skogen hun elsker. Der er tre mil med turstier, en bekk, gapahuker og alt som gir ro i sjela, men 59-åringen går gjerne så hun blir svett.
Hun liker å ta i og sitter ikke så altfor mye stille.
Sånn hadde hun det også som barn, den gangen farmoren og farfaren eide småbruket og hun bodde med foreldrene og den fire år yngre søsteren like ved. Hver dag når hun så de eldre guttene i nabolaget komme hjem fra skolen, spente hun på seg støvlene og gikk ut.
- Jeg ville leke med dem og maste meg med, selv om jeg bare var fem år og de sju, åtte, ni og ti.
Tove og gutta sto på ski til lenge etter det var mørkt, de bygde hytter i skogen og rente med Toves tråbil nedover bakkene - den var rød og femåringen sørget for at den stadig ble vasket og polert.
Moren var husmor og faren jobbet med å reparere jernbanespor landet over, men når han var hjemme, tok han med eldstedatteren på all slags idrett. Det var ski og skiskyting, håndball, fotball og terrengløp, for å nevne noe. Da Tove skulle begynne på skolen, flyttet familien til Stjørdal, og Stjørdalshallen ble Toves andre hjem.
- Etter skolen dro jeg til hallen og ble der til det var kvel
