Utdanning
07.06.2024
Rektor på Nordtvet skole i Oslo bekymret seg for elevenes leseferdigheter. Nå bekymrer elevene seg for om favorittboka er lånt.
Én og én førsteklassing sendes inn døra. Forsiktig leverer de fra seg bøker i en plastboks. Med hviskestemme blir de instruert til å sette seg på det rødlige gulvteppet. Barnetøfler og små crocs subber over gulvet før de faller til ro.
Førsteklasse har sin ukentlige time i Biblo ved Nordtvet barneskole. I vår vant skolen på Grorud i Oslo Nasjonal lesepris 2024 for sin lesesatsing. Ferske i skolesystemet er førsteklassingene helt uvitende om veien hit.
- Jeg kjente på en reell bekymring for hvordan det skulle gå med elevene våre, sier rektor Ingvild Fredbo.
Hun forteller hvordan de i mange år prøvde ulike tiltak for å heve lesenivået.
- Vi hadde intensive lesekurs, egne leselærere og ressurslærere, men fikk ikke effekten vi ønsket. Vi hadde ikke tilfredsstillende resultater i lesing.
Det er Nordtvet skole ikke alene om.
Halvt år på etterskudd
- Resultatene er uten tvil dårligere enn før. De to siste, store internasjonale undersøkelsene som Norge deltar i, viser tydelig at barn og unges leseferdigheter er gått tilbake, sier Olaug Strand, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Hun viser til testene PIRLS og PISA, som måler leseferdigheter blant tiåringer og femtenåringer.
- Nedgangen i leseresultat fra 2016 til 2021 hos norske tiåringer var på gjennomsnittlig 20 poeng. Det tilsvarer omtrent et halvt års skolegang og modning, forklarer hun.
Det mest bekymringsverdige mener Strand er at andelen svake lesere har gått opp.
- Barn fra familier med få ressurser taper mest i lesing. Årsakene er sammensatte, men økt fattigdom og økte sosiale forskjeller speiler seg i skoleresultater så tidlig som i barneskolen.
Andre faktorer, som covid-19-pandemien og økt digitalisering, spiller også inn.
- De aller fleste barn har tilgang til digitale enheter, og flere tiåringer oppgir i PIRLS at de ikke er særlig interessert i å lese på fritiden, sier Olaug Strand.
- I dag skal jeg begynne med denne boka. Men først må jeg ta på meg brillene.
Biblioteklærer Ingeborg Anly snakker med rolig innestemme, og det store flertall av de atten barna følger bevegelsene hennes med blikket.
- De
Gå til medietFørsteklasse har sin ukentlige time i Biblo ved Nordtvet barneskole. I vår vant skolen på Grorud i Oslo Nasjonal lesepris 2024 for sin lesesatsing. Ferske i skolesystemet er førsteklassingene helt uvitende om veien hit.
- Jeg kjente på en reell bekymring for hvordan det skulle gå med elevene våre, sier rektor Ingvild Fredbo.
Hun forteller hvordan de i mange år prøvde ulike tiltak for å heve lesenivået.
- Vi hadde intensive lesekurs, egne leselærere og ressurslærere, men fikk ikke effekten vi ønsket. Vi hadde ikke tilfredsstillende resultater i lesing.
Det er Nordtvet skole ikke alene om.
Halvt år på etterskudd
- Resultatene er uten tvil dårligere enn før. De to siste, store internasjonale undersøkelsene som Norge deltar i, viser tydelig at barn og unges leseferdigheter er gått tilbake, sier Olaug Strand, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Hun viser til testene PIRLS og PISA, som måler leseferdigheter blant tiåringer og femtenåringer.
- Nedgangen i leseresultat fra 2016 til 2021 hos norske tiåringer var på gjennomsnittlig 20 poeng. Det tilsvarer omtrent et halvt års skolegang og modning, forklarer hun.
Det mest bekymringsverdige mener Strand er at andelen svake lesere har gått opp.
- Barn fra familier med få ressurser taper mest i lesing. Årsakene er sammensatte, men økt fattigdom og økte sosiale forskjeller speiler seg i skoleresultater så tidlig som i barneskolen.
Andre faktorer, som covid-19-pandemien og økt digitalisering, spiller også inn.
- De aller fleste barn har tilgang til digitale enheter, og flere tiåringer oppgir i PIRLS at de ikke er særlig interessert i å lese på fritiden, sier Olaug Strand.
- I dag skal jeg begynne med denne boka. Men først må jeg ta på meg brillene.
Biblioteklærer Ingeborg Anly snakker med rolig innestemme, og det store flertall av de atten barna følger bevegelsene hennes med blikket.
- De
