For språket i UiOs styre er norsk - samtidig som det ikke er noe krav om å kunne norsk for å stille til valg. Kombinert med et antatt høyt antall valgbare ansatte som ikke behersker norsk som styrespråk, utgjør dette en floke UiO fremdeles ikke har løst.
30. april går fristen ut for å foreslå kandidater til universitetsstyret for neste styreperiode. Bør utenlandske ansatte vente med å stille til valg til de har lært seg norsk? Eller må UiO forplikte seg til mer tilrettelegging? Meningene er delte.
- Handler om maktasymmetri
Hvor mange det gjelder, er uklart. UiO fører ikke oversikt over ansattes norskkunnskaper. Men i motsetning til for fast ansatte, kreves det ikke av midlertidige, vitenskapelige ansatte at de lærer seg norsk.
Jussprofessor Malcolm Langford ønsker diskusjonen om bedre inkludering av midlertidige, internasjonale ansatte i universitetsdemokratiet velkommen.
- Nå må vi tenkte nytt. Vi trenger en ordentlig diskusjon og kanskje en utredning om de underliggende utfordringene for disse internasjonale ansatte, slik at vi kan sikre at stemmene deres blir hørt og at de kan delta i universitetsdemokratiet. Og da ikke bare på universitetsstyrenivå, men i styrer på alle nivåer, sier Langford. Selv har professoren bodd 13 år i Norge og er en av stifterne av Forum for internasjonale forskere (FIRO).
- Det handler om en dobbelt maktasymmetri. Både språk og stillingsnivå er makt, framhever han.
- Denne debatten må naturligvis foregå på både engelsk og norsk, siden mange av de ansatte i disse stillingene kommer direkte fra utlandet. Og de midlertidige ansattes stemmer må stå sentralt, sier Langford.
Professoren anslår at i Norge under ett er om lag 50 prosent av postdoktorene utenlandske, mens det samme gjelder om lag 40 prosent av stipendiatene - med nesten tre fjerdedeler innenfor naturvitenskap, matematikk, medisin og teknologi.
- Blant dem som har vært i landet kortest, er sjansen stor for at de ikke kan norsk. Slik skiller de midlertidige seg fra faste ansatte. De fast ansatte er færre, har ofte vært her lengre og er pålagt å lære norsk, sier han.
Samtidig som de midlertidig ansatte fra utlandet er svært kompetente og ettertraktet, er de også sårbare, trekker Langford fr
