AddToAny

Smarte valg når du skal bruke teknologi i undervisningen

Smarte valg når du skal bruke teknologi i undervisningen
Bruk av teknologi for barn som snart skal begynne eller går i skolen, har den samme hensikten som alt annet verktøy som tas i bruk: det må støtte undervisningen og gi elevene et bedre læringsutbytte enn de ville fått uten teknologi.
En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse».

Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. Her kan vi støtte oss på (Mishra & Koehler).

Det digitale påvirker hvilke ferdigheter som skal læres

Vi lærere kjenner til og bruker ulike pedagogiske metoder, modeller og didaktikk vi har lært. Det nye er at når eleven skal lære å skrive, lese, regne og snakke/kommunisere (muntlige ferdigheter) i det digitale klasserommet, så endrer også utviklingen av disse ferdighetene seg (Senter for IKT i utdanningen, NKUL 2017).

Derfor må vi i dag snakke om DDD, som står for Digitalt Didaktisk Design, eller digitalt influerte måter å planlegge undervisning på (Johanson og Karlsen, 2018).

I løpet av 24 år som lærer har jeg brukt både PC, nettbrett, blyant og papir, og jeg har fulgt den digitale utviklingen i skolen tett. Det har vært spennende år for meg som spesialpedagog med IKT med nordisk og sosialpedagogikk. Særlig de siste fem årene har jeg forsøkt å «henge med» i den digitale utviklingen i skolen, der det stadig kommer noe «nytt» vi må ta stilling til. For to år siden tok jeg en master i pedagogikk, med fordypning i spesialpedagogikk.

I løpet av disse årene har jeg holdt mange kurs og foredrag på ulike konferanser for digital læring om verktøy, apper og ny teknologi, og har prøvd å bruke dette så mye som mulig i egen undervisning.

Dette fordi jeg har sett hvordan det motiverer og engasjerer, gir god læring og inspirerer elevene til å finne ut av ting sjøl. Og det er det de lærer mest av! Forskere som Jahnke og Nordberg sier at når elever og lærere samarbeider, lærer med og ikke av teknologien, gir det også dypere og mer læring (Jahnke og Nordberg, 2013).

Det jeg har sett, er at mange apper er påvirket av læringssyn og strategier, men hensikten med å ta de i bruk må alltid være å finne de beste appene, som setter i gang prosesser og motiverer elevene så mye at de selv skaper noe. På den måten kan de lære mer, og hele tiden se nye muligheter med og i de verktøyene de bruker. Mulighetene med ny teknologi gir nye måter å samarbeide og samhandle på, og skaper og setter elevene i gang med arbeidsmåter på en engasjerende måte. Ny teknologi gjør oss i stand til å gi alle elevene våre en mulighet, for når alle får tilgang til de samme verktøyene med god, pedagogisk og didaktisk tilnærming, ja først da kan vi snakke om tilpasset opplæring.

Tidlig innsats kan være tidlig tilgang

Det er viktig å gi elevene de beste verktøyene, appene og enhetene med en gang. Dette kan vi kalle god, tidlig innsats! Men hvis vi ikke har de nødvendige kunnskapene om didaktisk design og setter i gang uten en klar formening om hvorfor, hva og hvordan elevene skal bruke dette, så havner vi på ville veier. Derfor er det bra at mange lærere og barnehagelærere velger å ta videreutdanning i bruk av IKT og læring, og velger å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse (Pfdk).

Vi må tenke oss at elevene blant annet skal kunne skrive seg til lesing, og de skal skrive og lese for å lære! Dette forskes det mye på, særlig i Sverige ved Annika Agélii Genlott og Åke Grönlund. Der har de tatt dette inn i lærerutdanningen, med STL:.

Gjennom å bruke det elevene allerede kan, lærer de mer. La de bruke eg

Les mer

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt