Panorama Nyheter
06.12.2019
Samina Ansari fra Drammen har flyttet til Kabul og jobber for å styrke demokratiet. Hun er en av mange barn av innvandrerforeldre som brenner for å hjelpe befolkningen i hjemlandet. Vi har møtt fire unge norsk-afghanere som hver på sin måte vil bidra til et bedre Afghanistan. Av Tor Aksel Bolle Jeg og mange andre er livredde for Taliban og at Vesten skal gi opp de rettighetene som er kjempet fram.
Klokka er 18 og høstmørket har senket seg over Tøyen i Oslo. Men i 5. etasje i Kolstadgata 1 er lysene på. Afghanistankomiteens lokaler er fulle av folk denne tirsdagskvelden i oktober. De fleste er unge norsk-afghanere.
Det er utviklingen i Afghanistan og unge afghaneres rolle i fredsprosessen som står på dagsordenen. Debatten er livlig og engasjementet for «hjemlandet» er sterkt. Også blant mange av de som har tilbrakt hele eller mesteparten av livet sitt i Norge.
Bistandsaktuelt har snakket med fire unge norsk-afghanere som var på møtet, eller som fulgte det på nett. De har forskjellige historier og forskjellig bakgrunn. Men det de har felles, er et bankende hjerte for «gamlelandet», Afghanistan.
- Norske verdier
28 år gamle Samina Ansari ble født under borgerkrigen i Afghanistan i 1991. Sammen med mor, far, lillesøster og to brødre flyktet Samina til Norge via Pakistan. De slo seg ned i Troms, men flyttet senere til Drammen.
Allerede som ung begynte Samina å interessere seg for landet hun hadde flyktet fra. Spesielt hvordan jentene hadde det der.
- Mamma og pappa fortalte meg hvor vanskelig mange kvinner hadde det og hvor stor forskjellen var fra Norge. Jeg var bare 8-9 år da jeg innså at dette var dypt urettferdig, sier hun.
Samina har studert i Oslo, Nederland, Frankrike og USA. Allerede dagen etter at hun leverte sin siste eksamensoppgave, satt hun på et fly til den afghanske hovedstaden Kabul, hvor det ventet en jobb som foreleser ved Det amerikanske universitetet.
Samina har også jobbet for den liberale muslimske hjelpeorganisasjonen Aga Khan. Nå arbeider hun for Drops, en tankesmie som blant annet jobber for å styrke demokratiet og kvinners rettigheter.
- Hvordan er det å jobbe i Kabul nå?
- Det er veldig spennende og interessant. Men det er også mange begrensninger
Gå til medietDet er utviklingen i Afghanistan og unge afghaneres rolle i fredsprosessen som står på dagsordenen. Debatten er livlig og engasjementet for «hjemlandet» er sterkt. Også blant mange av de som har tilbrakt hele eller mesteparten av livet sitt i Norge.
Bistandsaktuelt har snakket med fire unge norsk-afghanere som var på møtet, eller som fulgte det på nett. De har forskjellige historier og forskjellig bakgrunn. Men det de har felles, er et bankende hjerte for «gamlelandet», Afghanistan.
- Norske verdier
28 år gamle Samina Ansari ble født under borgerkrigen i Afghanistan i 1991. Sammen med mor, far, lillesøster og to brødre flyktet Samina til Norge via Pakistan. De slo seg ned i Troms, men flyttet senere til Drammen.
Allerede som ung begynte Samina å interessere seg for landet hun hadde flyktet fra. Spesielt hvordan jentene hadde det der.
- Mamma og pappa fortalte meg hvor vanskelig mange kvinner hadde det og hvor stor forskjellen var fra Norge. Jeg var bare 8-9 år da jeg innså at dette var dypt urettferdig, sier hun.
Samina har studert i Oslo, Nederland, Frankrike og USA. Allerede dagen etter at hun leverte sin siste eksamensoppgave, satt hun på et fly til den afghanske hovedstaden Kabul, hvor det ventet en jobb som foreleser ved Det amerikanske universitetet.
Samina har også jobbet for den liberale muslimske hjelpeorganisasjonen Aga Khan. Nå arbeider hun for Drops, en tankesmie som blant annet jobber for å styrke demokratiet og kvinners rettigheter.
- Hvordan er det å jobbe i Kabul nå?
- Det er veldig spennende og interessant. Men det er også mange begrensninger