(tekst og foto), i Accra, Ghana Publisert fredag 08. september 2023 - 10:45 Oppdatert fredag 08. september 2023 - 11:00 Del på e-post
Kanoen er dekorert med bibelske ord. Som en talisman mot de til tider høye atlanterhavsbølgene og med et håp om en god fangst. Kanskje også for å beskytte fartøyet mot de kinesiske industritrålerne som lurer langt der ute i farvannet utenfor fiskerlandsbyen Jamestown i Ghanas hovedstad Accra.
- Det har hendt at kollegaer har druknet etter at kanoene deres kantret som følge av bølgene fra trålerne. Men kineserne bryr seg ikke, sier Samuel Otoo, en av de to som utgjør mannskapet.
I de tidlige morgentimene, før varmen begynte å trykke på, dro Otoo og makkeren av gårde. Nå, klokken 15 på ettermiddagen, er de på vei tilbake. Et par av trålerne var der ute i dag også, forteller de. Men kanoen overlevde.
Overflatebølger og forseglet og ødelagt fiskeutstyr er ikke det eneste de store skipene forårsaker. For det har skjedd noe de siste årene, ikke bare her i Ghana, men langs hele den vestafrikanske kysten der hundretusenvis av mennesker er avhengige av det havet gir for å holde sulten i sjakk og dekke proteinbehovet.
Samuel Otoo og hans kollega Alfred Ofore Kae kan ikke lenger regne med noen storfangst når de skal ut på fiske. En av årsakene, ifølge rapporter fra den britiske organisasjonen Environmental Justice Foundation (EJF), er de kinesiske trålerne. En bunntråler i vestafrikanske farvann fanger i gjennomsnitt rundt 1250 tonn fisk per år - 800 ganger mer enn mengden småfisk som fanges av en gjennomsnittlig vestafrikansk kano.
«Den sterkestes rett»
Allerede på 1880-tallet begynte man å bekymre seg for at man kunne gå tom for fisk i havene i fremtiden dersom man fortsatte å slakte i store mengder. Britiske torskefiskere fortalte om hvordan de måtte reise stadig lenger på jakt etter fisk, for så å komme tilbake med stadig mindre fangster. De henvendte seg til Royal British Trawl Commission, hvis mest innflytelsesrike medlem var Thomas Henry Huxley, en zoolog og darwinist med en dogmatisk tro på naturens kraft og overlevelse av de sterkeste.
Huxley fnyste av torsken. Å tro at havet kunne gå tomt for fisk, var «uvitenskapelig», sa han. Bare den svake torsken lot seg fange. De sterke klarte alltid å komme seg unna, og dermed ville torskebestanden utvikle seg evolusjonært, ifølge Huxleys måte å se det på.
«Det er utenkelig at de store fiskeriene noen gang kunne bli uttømt», argumenterte han på et seminar i 1883, et rådende syn i vitenskapen på den tiden. Men det skulle vise seg at han tok feil. Det de britiske torskefiskerne opplevde på 1880-tallet, var bare en vag forvarsel om hva deres vestafrikanske kolleger nå opplever på hver eneste fisketur.
Når Samuel Otoo og Alfred Ofore Kae når land, hjelper rundt ti kolleger dem med å trekke opp kanoen. Det er ingen lett jobb. De synger vestafrikanske arbeidersanger mens svettedråpene renner nedover pannen og båten trekkes lenger og lenger oppover stranden med desimeterlange støt.
I forhold til den massive arbeidsinnsatsen virker overskuddet ubetydelig. En liten kasse med brasmer og en liten spade med sardinella. Det er alt de har fått i dag.
- For 20 år siden kunne vi få fire, fem ganger så stor fangst, sier Kae, som er 42 år og har fisket siden han var tolv.
På begynnelsen av 2000-tallet hadde småskalafiskerne i Jamestown vanligvis ikke engang motor på kanoene og ikke noe GPS-utstyr slik de har i dag.
- Likevel får vi ikke på langt nær like mye fisk nå. Så det er klart at aksjene går drastisk ned, sier Alfred Ofore Kae.
Fiskernes historier støttes av forskning. Blant annet viser en studie ledet av Ghana Fisheries Commission at fangstene av sardinell, makrell og ansjos i 2019 bare var 40 prosent av hva de var i 1993. Verst gikk det for sardinell, der fangsten var bare 10 prosent av 1993 volum. Dette i et land hvor opptil 3 millioner mennesker er direkte eller indirekte avhengige av fiske.
Alfred Ofore Kae fortsetter:
- Det viser seg i familiens økonomi. Vi har ikke så mye penger å flytte rundt på lenger.
Etter at kanoen er lastet, åpner kollega Samuel Otoo og kona Nelly Sampson døren til det lille strandskuret som er deres og syv år gamle Sevens hjem. Det er ikke større enn at sengen akkurat får plass. Sampson ler når hun får spørsmål om hvordan familien blir påvirket av det stadig dårligere fisket. Går de noen gang til sengs sultne?
- Hvis Samuel kommer hjem uten å ha fått fisk, så hender det, ja.
Politiske prioriteringer
Inne i slumområdet i nærheten av stranden ligger en liten pub. Noen barn sitter foran en TV og ser på kinesiske actionfilmer. Fiskere spiller brettspill og røyker. En viss bitterhet brer seg når spørsmålet om de reduserte fangstene kommer opp. Alle har samme oppfatning i spørsmålet om hvem som har skylda.
- De stjeler det som skal være Ghanas, sier en av mennene og peker ut mot havet.
«De» er ikke synlige for det blotte øye. Men ifølge appen Marinetraffic, som bruker såkalt AIS-teknologi for å spore skipsbevegelser i sanntid, er et par av de kinesiske fartøyene der ute for øyeblikket, inkludert bunntråleren Guo Jin 602. Flere kan ha sluttet seg til dem, men valgt å ikke være synlige. Ifølge en studie publisert i Sc
