- Det var en nasjonal tragedie, sier en kilde om perioden skatteetatens folk opplevde under president Jacob Zumas styre.
Ingen trodde det kunne være mulig, og at det kunne gå så raskt. Under Nelson Mandela og etterfølgeren Thabo Mbeki var Sør-Afrikas statlige skatteetat kjent som det beste skattesystemet i Afrika. Det var et system nabolandenes skatteadministrasjoner drømte om å kopiere, og mange reiste til Sør-Afrika for å lære.
Det ble trukket fram av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som en modell til etterfølgelse for offentlige institusjoner, mens Det internasjonale pengefondet (IMF) rangerte det «i verdensklasse».
- Nøt stor tillit
- South African Revenue Service (SARS) ble bygget opp gjennom systematisk arbeid og med bred politisk støtte. Det var blitt en effektiv skatteadministrasjon med stor grad av legitimitet blant befolkningen. Men så, i løpet av kort tid, ble institusjonen undergravet av en politisk elite som ikke skydde noen midler for å berike seg selv, sier Odd-Helge Fjeldstad, som er forsker ved Chr. Michelsens institutt og en av verdens fremste eksperter på skatt i utviklingsland.
CMI-forskeren har fulgt utviklingen av den nasjonale skatteetaten SARS siden oppstarten i 1997 og er selv skattebetaler i Sør-Afrika.
- Det som skjedde under Tom Moyane er tragisk. Når dette kunne skje i Sør-Afrika, et land med relativt sterke institusjoner, inkludert et relativt uavhengig rettsvesen, en sterk presse og kompetente sivilsamfunnsorganisasjoner, er det sannsynlig at tilsvarende kapring av statsinstitusjoner også vil kunne skje i andre afrikanske land, sier han.
Denne historien dreier seg ikke først og fremst om skattesjef Tom Moyane, men om Jacob Zuma, mannen som var Sør-Afrikas president fra mai 2009 til begynnelsen av 2018.
I Sør-Afrika er konsekvensene av Zumas «kupp» og utarming av skatteetaten tydelige for de fleste: Effektiviteten er betydelig svekket. Milliarder som kunne ha vært brukt på sosiale tjenester, utdanning og helse til de fattigste er ikke blitt innkrevd. Organisert kriminalitet har økt i omfang. Skattemoralen er lavere enn før både i næringslivet og blant folk flest.
Etterforskere og skattekrav
I 2007 ble det opprettet en eliteenhet for å etterforske alvorlige toll- og skatteforbrytelser ved SARS' hovedkontor i Pretoria. Tidligere politiagent Johann van Loggerenberg var sentral i arbeidet. Hans erfaring fra å infiltrere narkohandelmiljøet ble nyttig, og enheten fikk stadig mer gjennomslag.
Organiserte kriminelle grupper begynte på denne tida å betrakte skattemyndighetene som en alvorlig trussel, forteller Loggerenberg.
Både han og andre vi snakker med viser til at sigarett-smugling er en av de aller mest lukrative illegale bransjene. I Sør-Afrika omsettes det milliarder av ulovlige sigaretter hvert år, og inntektsmulighetene er enorme.
Å gå løs på disse nettverkene var farlig arbeid for skatteinspektørene i denne perioden. En ansatt i skatteetaten som gransket ulovlig sigarett-smugling ble skutt og såret, mens en annen ble drept i sitt hjem.
Samtidig opplevde enheten at det var en stadig økende sammenblanding av lovlig og ulovlig virksomhet. Kriminelle sikret seg politiske kontakter og beskyttere. Skatteetaten satte i gang flere granskninger, men oppdaget at sentralt plasserte personer i politiet spilte på lag med firmaene som var under etterforskning. Navn på familiemedlemmer til mektige politikere ble nevnt av kilder etterforskerne snakket med.
En ansatt ved navn J.G. Zuma...
Spol tre år fram til året 2010. Stedet er skattekontoret i havnebyen Durban. En lokal skatterevisor sjekker et lokalt sikkerhetsselskap som har fått flere offentlige kontrakter, Royal Security, har - med få unntak - trukket skatt for alle sine ansatte. Men revisoren klarer ikke å se at inntektsskatt er betalt for en ansatt ved navn J. G. Zuma. Vedkommende har en samtidig en svært høy lønn; omlag én million rand i måneden (om lag 600 000 kroner med dagens kurs, red.anm.).
Den SARS-ansatte sjekker mot hovedkontorets database. Men han opplever plutselig at hans tilgang til basen blir sperret. Skatterevisoren får en sterke mistanke om at «lønnsmottakeren» må være presidenten selv, Jacob Gedleyihlekisa Zuma.
Presidenten hadde i lengre tid vært i dialog med skattevesenet om en skattegjeld på flere millioner rand. Saken ble hånd
