- Dette er en frustrasjon som har bygget seg opp over mange år, forteller Tor Erik Fredheim, daglig leder i Eiker Rocks arrangør Onstage.
- For å være tydelig: Vi har intet problem med at både dem og vi er kommersielle aktører. Men det skurrer når de tropper opp for å lage en «Se hvem som var der»-reportasje som de enten legger bak betalingsmur, eller får mange klikk på. Det må gå begge veier.
- Har Drammens Tidende mistet sin verdi som en lokal kulturformidler?
- Tja. Vi har ingen nytte av dem, i hvert fall. Hvis vi utfordrer dem, kommer alltid svaret: «kultur ikke skaper nok klikk». Men kan det ha noe med at kulturdekningen for det meste handler om negative ting, eller noen som må «snakke ut om den vonde tiden»? Vi kom ingen vei med dem, derfor valgte vi å bryte.
- Det kan være verdt å hente opp debatten om hva lokalavisens ansvar er? Skal de være med å bygge opp? Jeg synes det, sier Fredheim til Kontekst.
Overrasket over bruddet
- Vi ble veldig overrasket da de brøt med oss, fordi Eiker Rock hadde ikke vært noe særlig i kontakt på forhånd, sier nyhetsredaktør i Drammens Tidende Janne Sundelius Braathen.
- Men vi skal være ydmyke på det faktum at vi ikke hadde skrevet noe særlig om dem i år. Normalt dekker vi festivalen hvert år. Vi er enige i at lokalpressens dekning av kulturlivet er en debatt verdt.
- Flere vi snakker med forteller om en opplevelse av at lokalpressen har sviktet kulturlivet.
- Jeg vil si til kulturlivet at dere må bli flinkere til å hjelpe oss å finne gode vinklinger. Kjedelige forhåndsomtaler er det ingen som leser. Folk må huske på at ting har endret seg voldsomt de senere årene.
- Det er vel i dette landskapet kritikken ligger. I stedet for å fortelle om kunsten, vil pressen heller ha personlig lidelse. Biter man seg i halen med selvoppfyllende profetier om færre lesere?
- Jeg antar at kulturlivet ønsker at folk skal lese artiklene som omtaler deres aktivitet. Man må samtidig innse at deler av kulturen har smal appell. Men pressen har selvsagt ansvar for å gjøre det interessant for flere mennesker.
Sundelius Braathen tror at en del savner papiravisen og den tiden da det var større rom for omtale.
- Da hadde vi ikke noen analyseverktøy, så vi visste ikke noe om hvem som leste hva. Nå har vi det. Samtidig skal vi hele tiden balansere hva slags stoff vi publiserer. Og så er vi færre
