Lille julaften sendte Øie en henvendelse til Tilsynsutvalget der hun ba utvalget om å vurdere om Skoghøys adferd samsvarte med de høye etiske kravene som stilles til dommere i Høyesterett.
Innledningsvis skriver Skoghøy i sitt tilsvar at henvendelsen vedrørende varslingssaken fra UiT i 2020 må avvises; både fordi han ikke var dommer på dette tidspunktet, og fordi saken er foreldet.
Ber Tilsynsutvalget foreta formalisert vurdering av dommer Skoghøys atferd
«Varslingssaken gjelder et forhold som fant sted 19. januar 2020. På det tidspunktet var jeg ikke dommer. Det er ikke mulig å krenke tjenesteplikter som dommer eller opptre i strid med god dommerskikk uten å være dommer, jf. domstolloven § 236 første ledd», skriver Skoghøy.
Fristbrudd
Han viser til merknader til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 44 (2000-2001), s. 199, som blant annet omhandler dommerens plikter, og konkluderer slik:
«Det er altså en grunnleggende forutsetning for å kunne opptre i strid med god dommerskikk, at man er dommer. Det var jeg ikke 19. januar 2020.»
Videre viser Skoghøy til at domstolloven § 237 fjerde ledd andre punktum oppstiller frister for å ta opp spørsmål om brudd på god dommerskikk.
«Etter denne bestemmelsen kan Tilsynsutvalget ikke ta opp en sak til behandling når det er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Denne fristen er absolutt, se Ot.prp. nr. 44
