nyfikne spretter en haug smaragddotter
opp som dronter med steinrestfloker i bladmagen
(Charlotte Louise Vaillot Knudsen, Forlisets vannlilje, Cappelen Damm, 2021)
Vasking. - Picasso mente at kunst vasket «sjelen ren for hverdagens støv», sier Charlotte Louise Vaillot Knudsen.
Ganske mange norske forfattere bor i Hokksund eller på Jessheim og skriver etter at de er ferdig med jobben på kommunehuset. Men noen forfattere bor faktisk i et vibrerende bohemkvarter i Paris og skriver når inspirasjonen faller - der de sitter med et stearinlys ved sitt vindu om aftenen. Charlotte Louise Vaillot Knudsen er en av de sistnevnte.
- Jeg har alltid vært et poetisk vesen selv om det ikke ble uttrykt gjennom poesien før jeg var 18-19 år. Det er som om skrivingen er en indre kraft eller melodi som driver meg, som akkompagnerer meg, som styrker meg, sier hun.
- Picasso mente at kunst vasket «sjelen ren for hverdagens støv». Skjønnlitteratur er for meg en sjelereise, som berører og beriker, som graver seg dypt inn i sjelen, legger seg i meg, lar meg reise til åndelige plan og andre verdener, børster vekk forurensninger og forvandler urenheter. Annen kunst, for eksempel maleri, berører også, rører meg stort, men på et annet plan. Jeg synes det er lettere å bli dratt inn i nye univers med ord.
Himmelen over Paris
Charlotte forteller at hun når hun skriver poesi, drives hun av «en sterk raptus som slår ned».
- Da skriver jeg dag ut og dag inn i et par uker. Og så sender jeg det jeg har til forlaget. Deretter skriver jeg mye om og luker her og der, sender inn og får nye tilbakemeldinger. Så arbeider jeg videre, og slik fortsetter vi et par runder. Jeg skriver best hjemme, ved skrivebordet med utsikt til stjernehimmelen, valsende trær - og her i Paris: hustak og innsyn til mystiske vinduer - uten distraksjoner fra omverden. Og jeg skriver best når dagen går på gli, og alltid med stearinlys, saltlampe. Den gir så vakkert varmende lys.
- Hva er en saltlampe?
Latteren triller gjennom telefonen så jeg nesten føler at hun er til stede i værelset samme med meg. Vi er nødt til å ta en langdistanseprat, for vi lever jo på hver på hver vår klode nå i koronatiden.
Det er, forklarer Charlotte, en «lampe laget av saltstein med et lys inni seg» som varmer opp «kongerøkelse, naturlig duftlys, planter og energigivende krystaller». I Frankrike kan den kjøpes i natur- og interiørbutikker, på helsekosten og på apoteket.
Hyllest til naturen
Hun har skrevet to diktsamlinger, «Den akustiske konvolutt» (2018), og «Forlisets vannlilje» (2021), en frittstående oppfølger. Den første diktsamlingen fikk hun idéen til på Oversatte dager på Litteraturhuset i Oslo i 2016.
- Jeg ble fascinert av hvordan ornitologer, mykologer, botanikere, musikere, litteraturvitere m.m. fant norske navn til spesielt fugler, sopparter og planter, og syntes mange av navnene gav assosiasjoner til noe helt annet. Slik ble jeg inspirert til å lage dikt utfra mine egne assosiasjoner - en slags «akustisk konvolutt» - av de oversatte artsnavnene.
«Forlisets vannlilje» er også en hyllest til naturen. «Den akustiske konvolutt» preges av mineralforgiftning, mens «Forlisets vannlilje» handler om et slags forlis. Alle diktene henger på et vis organisk sammen, og er forankret i mine personlige erf