Ren Mat
13.03.2019
I en mosaikk av herdighetssoner står en ny generasjon bondeentreprenører bak et av de mest interessante ansiktsløftene i moderne landbruk. Mer norskprodusert grønt på tallerkenen, færre ledd fra jord til bord og en rettferdig pris til gartneren. - Er markedshager den bærekraftige løsningen på effektivisert og rettferdig landbruk?
EN ØKENDE INTERESSE for økologisk mat har hittil vært på kollisjonskurs med den langsomme rekrutteringen av økologiske bønder. Resultatet er forvirrede forbrukere som dras mellom økologisk EU-brokkoli eller norsk konvensjonell. Plasten må en oftest godta uansett. Spørsmålet koker dermed ned til hvorvidt man vil stimulere til mer øko eller beskytte norsk matproduksjon - uten at man egentlig blir klok på hva som er best for miljø og egen helse.
Norskproduserte grønnsaker er dessverre en mangelvare, øko eller ei. I 2017 produserte vi kun halvparten av eget konsum, på energibasis, med en import av grønnsaker vi kunne produsert selv, ifølge NIBIO. Lav selvforsyning og et begrenset utvalg rettferdiggjøres med fortellingen om fire prosent dyrkbart areal, det kalde klimaet og rollen vår som beitedyrnasjon.
Men hva om oddsene våre er bedre enn vi tror? På små arealer med enkelt utstyr, liten investeringsrisiko og høy profitt viser bønder verden over at økologisk grønnsaksproduksjon kan konkurrere - ja, til og med briljere - i både avling og avkastning. Suksesshistoriene oppmuntrer unge landbrukere til å starte opp nye virksomheter og ta tilbake landsbygda.
DEN MODERNE MARKEDSHAGEN kan kort oppsummeres som et gammelt fenomen, studert gjennom forfatter og øko-bonde Eliot Colemans øyne, deretter effektivisert og synliggjort av Jean-Martin Fortier i boken og filmen The Market Gardener. De ulike bøndene og deres innflytelser har videreutviklet og optimalisert små, økologiske grønnsaksproduksjoner for kaldere klima.
Historisk sett har begrepet «markedshage» beskrevet en lavteknologisk, kommersiell grønnsaksproduksjon hvor man kultiverte med håndredskaper og solgte varene direkte til kunden. Eliot Coleman lot seg inspirere av fenomenet under en reise gjennom Frankrike, Tyskland og Nederland på 70-tallet. Begrensninger i klima og maskiner hadde resultert i en rekke innovative redskaper og praksiser som tillot økt produktivitet og en forlenget vekstsesong.
Vel hjemme i kjølige Maine utviklet Coleman etterhvert det han kaller four season farming. Kunnskapen fikk bevege seg fra hendene til pennen og ble til bøkene The New Organic Grower og Winter Harvest Handbook.
Da det fransk-kanadiske paret Jean-Martin Fortier og Maude-Hélène Desroches kjøpte et lite stykke land i 2005, var det med Colemans kunnskap i bakhodet. De nybakte foreldrene hadde dessuten en pragmatisk tilnærming til sine nye liv: gården skulle generere inntekt. Disse forutsetningene, kombinert med parets engasjement for jordhelse og landsbygdas framtid, resulterte i et menneskeskalert, økonomisk levedyktig og regenererende landbruk. De kalt
Gå til medietNorskproduserte grønnsaker er dessverre en mangelvare, øko eller ei. I 2017 produserte vi kun halvparten av eget konsum, på energibasis, med en import av grønnsaker vi kunne produsert selv, ifølge NIBIO. Lav selvforsyning og et begrenset utvalg rettferdiggjøres med fortellingen om fire prosent dyrkbart areal, det kalde klimaet og rollen vår som beitedyrnasjon.
Men hva om oddsene våre er bedre enn vi tror? På små arealer med enkelt utstyr, liten investeringsrisiko og høy profitt viser bønder verden over at økologisk grønnsaksproduksjon kan konkurrere - ja, til og med briljere - i både avling og avkastning. Suksesshistoriene oppmuntrer unge landbrukere til å starte opp nye virksomheter og ta tilbake landsbygda.
DEN MODERNE MARKEDSHAGEN kan kort oppsummeres som et gammelt fenomen, studert gjennom forfatter og øko-bonde Eliot Colemans øyne, deretter effektivisert og synliggjort av Jean-Martin Fortier i boken og filmen The Market Gardener. De ulike bøndene og deres innflytelser har videreutviklet og optimalisert små, økologiske grønnsaksproduksjoner for kaldere klima.
Historisk sett har begrepet «markedshage» beskrevet en lavteknologisk, kommersiell grønnsaksproduksjon hvor man kultiverte med håndredskaper og solgte varene direkte til kunden. Eliot Coleman lot seg inspirere av fenomenet under en reise gjennom Frankrike, Tyskland og Nederland på 70-tallet. Begrensninger i klima og maskiner hadde resultert i en rekke innovative redskaper og praksiser som tillot økt produktivitet og en forlenget vekstsesong.
Vel hjemme i kjølige Maine utviklet Coleman etterhvert det han kaller four season farming. Kunnskapen fikk bevege seg fra hendene til pennen og ble til bøkene The New Organic Grower og Winter Harvest Handbook.
Da det fransk-kanadiske paret Jean-Martin Fortier og Maude-Hélène Desroches kjøpte et lite stykke land i 2005, var det med Colemans kunnskap i bakhodet. De nybakte foreldrene hadde dessuten en pragmatisk tilnærming til sine nye liv: gården skulle generere inntekt. Disse forutsetningene, kombinert med parets engasjement for jordhelse og landsbygdas framtid, resulterte i et menneskeskalert, økonomisk levedyktig og regenererende landbruk. De kalt
