Ikke bare blir flere stater regnet som sårbare, men disse statene opplever også sterk befolkningsvekst. I et land som Mali er rundt 50 prosent av befolkningen nå under 15 år og frem mot 2050 kan landets befolkningen øke fra omtrent 18 millioner til nesten 45 millioner. Da denne gruppen stater allerede både er sterkt utsatte for konflikt og vil bli hardt rammet av fremtidige klimaendringer sier det seg selv at dette er et sentralt tema for internasjonal bistands og konflikthandteringspolitikk.
Hvordan satse?
Det ser vi også i norsk bistand. Her det nå både kommet en ny sårbarhetsmedling og en Sahel-strategi, og i statsbudsjettet er det bevilget 37,8 milliarder kroner i bistand hvor konkret støtte til såbare stater øker med 374 millioner fra 2018 budsjettet. Dette er dermed nå et av de største satsningsområdene i norsk bistand.
Det er ingen tvil om det trengs store internasjonale satsninger i sårbare stater i tiden fremover. Spørsmålet er bare hvordan vi skal satse. Vi må bruke mer ressurser i slike stater, men vi må også bruke dem riktigere. Når staten er sårbare betyr det også at den er svak, og har både lav administrativ kapasitet og lite t
