Den franske intellektuelle Jaques Attali tør å spå om fremtiden, og kaller sine tre mulige utfall hyperimperiet, hyperkonflikten eller hyperdemokratiet.
Franske intellektuelle kan noen ganger være forførerisk franske, for å si det slik. Det er noe uforpliktende og kanskje spekulativt over å dra ett bestemt perspektiv helt ut i det ekstreme.
På den annen side: Setter vi opp slike mulige speilbilder for hvordan våre samfunn kan utvikle seg, får vi likevel noen gjenkjennbare knagger å henge tankene og kreativiteten vår på. Og slikt tankespinn burde vi kanskje gjøre mer av her oppe i det trygge nord?
Klarer vi befolkningsveksten?
Attali håper på det beste, gjennom det han kaller hyperdemokratiet, hvor internasjonalt samarbeid trumfer alt. Men utfordringene vi står overfor inntil vi kommer dit er mange.
En utfordring er at vi blir flere. Bare siden jeg ble født har verden doblet antall innbyggere. Innen år 2100 er vi kanskje over 10 milliarder. Det er i og for seg ikke noe problem i seg selv, hverken teoretisk eller praktisk. Noen av verdens tettest befolkede steder klarer seg utmerket. Som Singapore og Nederland. Men nesten all befolkningsvekst kommer i fattige land.
Men det er ikke verdens fattige som står for høye CO2-utslipp per person. Det er det slike som du og jeg som gjør. Men det er mer enn et teoretisk problem at det blir så mange flere i fattige land, på så kort tid. Det er her vannmangelen er størst, infrastrukturen dårligst, og styresmaktene mest korrupte. Med andre ord er det god grobunn for sosial uro, liten kontroll på individuelt liv og fortsatt fattigdom. Men også utenlandsk dominans.
Skvulpende konflikter
Potensielt store konflikter ligger og skv
